Hopp til innhold

Nå får Ula ny båtslipp

Kulturminnefondet har gitt 290 000 kroner til Ula Vel- og båthavnforening og deres prosjekt for båtslippen. Men fondet skulle gjerne sett at flere fra Vestfold sendte inn søknad.

Ula slippeplass og kulturminnefond

Ula Vel- og båthavnforening overbeviste kulturminnefondet i sin søknad om å restaurere den gamle båtslippen deres. Fondet kunne ønske at flere fra Vestfold bruker dem til å fikse på kulturminnene.

Foto: Susann Rismyhr / NRK

Ula Vel- og båthavnforening har i mange år hatt lyst til å restaurere båtslippen deres, men på grunn av kulturminnene på plassen, har prosjektet ligget på vent.

Så oppdaget de Kulturminnefondet og sendte inn en søknad.

Spesiell søknad

Rådgiver for tilskuddsforvaltning i Nordland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark og Vestfold, Katja Meissner, var på Ula og inspiserte området.

– Det er veldig moro at noen driver med slike prosjekter og at de legger ned så mye dugnadstid. Det er en offentlig plass og det er av stor allmenn interesse, sier hun.

Det er sjeldent at fondet får inn slike søknader som dette, oftest er det om bygninger.

For Henry Jacoby, leder for Ula Vel – og båthavnforening, og leder for prosjektgruppa, Rolf Hamarsnes, var det naturlig å søke til Kulturminnefondet.

– Det er en del av kulturminnearven vår og ta vare på det vi har her. De 290 000 kronene vi ha fått finansierer halve prosjektet, så det er vi veldig fornøyd med, sier Jacoby.

Les også:

Få søkere

Henry Jacoby Ula Vel

Leder av Ula Vel- og båthavnforening, Henry Jacoby, er meget fornøyd med at søknaden deres gikk gjennom hos Kulturminnefondet.

Foto: Susann Rismyhr / NRK

Objektene som det søkes til må ikke være fredet, og fondet gir til privatpersoner. Men det er visse kriterier for at et prosjekt kan få innvilget penger.

– Det er viktig å kulturminneverdien må bevares under tiltaket. Vi må vite akkurat hva som skal gjøres, sier Meissner.

Vestfold er, sammen med Aust-Agder og Finnmark, de fylkene i landet som sender inn færrest søknader. I år sendte landet totalt sett inn 750 søknader, 19 av de kom fra Vestfold.

Fondet skulle gjerne sett at vestfoldingene var litt mer på hugget.

– Konsekvensen av at ikke folk tar kontakt, er at bygninger og kulturminner ikke blir holdt ved like, sier Arnstein Brekke, kontorsjef for avdeling for tilskuddsforvaltning.

Det er 50 prosent sjanse for å få penger fra fondet. 360 av 750 søknader gikk gjennom. Brekke tar noe selvkritikk for at Vestfold sender få søknader. Han tror det skyldes mangel på informasjon om fondet til folk.

Være ambassadører

Meissner og Brekke forteller at noen fylker og regioner er flinkere til å jobbe med kulturminner enn andre.

– Det kan være dårlig informasjon fra vår side som gjør at folk rett og slett ikke vet om oss. I tillegg driver Vestfold mye med arkeologi og det gir vi sjelden tilskudd til. Vi gir til private.

– Hva gjør dere for å gjøre dere mer synlig?

– Vi skal ha et kontaktmøte med fylkeskommunen og henvender oss til en del av kommunene. Men så håper vi at prosjektene vi bevilger penger til kan være ambassadører for at andre skal ta kontakt, sier Brekke.

Les også:

Viktig å se stedene

Ula vel og kulturminnefondet

Prosjektgruppen i Ula Vel- og båthavnforening viser Katja Meissner fra Kulturminnefondet hva som er planen. Prosjektgruppen består av leder Rolf Hamarsnes (v), Øyvind Jensen og Roy Klevstadlien.

Foto: Susann Rismyhr / NRK

Det har vært en total økning i antall søknader de siste årene. Fra 2013 til i år har det vært en økning på 15 prosent.

Totalt var det åtte prosjekter som fikk penger av fondet i år. Stavern og Tjøme er to av dem og der skal Katja Meissner inspisere.

I Stavern skal et privateid hus gjøre om taket og på Tjøme skal en låve restaureres.

– Det er viktig for oss å dra til stedene det skal gjøres noe med. Vi setter vilkår når vi gir prosjektene midler og ofte er det detaljer som må avklares for at det skal bli som vi hadde tenkt, avslutter Meissner.