Joachim = lyden av Tønsberg

I Tønsberg sentrum hører man klokkespillet hver time, måkene om sommeren, trafikken fra Nedre Langgate og stemmen til Joachim Larsen.

– Vil du kjøpe =Vestfold? Denne måneden er det om prinsesse Märtha Louise.

Lyden og synet av 25 år gamle Joachim Larsen har blitt en del av bybildet i Vestfolds hovedstad. Og ropingen er en helt bevisst strategi.

– Folk er gjerne veldig opptatt med sitt, og i stedet for å gå bort til en og en, roper jeg heller ut min replikk. Da tiltrekker jeg meg tre-fire andre og folk kan heller komme til meg.

Denne ropingen, sammen med et sympatisk vesen, gjør at Joachim er den i Vestfold som kjøper og selger flest blader.

– Jeg får mye skryt når jeg står her hver dag uansett vær. Mange kommer bort og gir meg en klapp på skulderen, gaver eller kjøper bladet. Men noen dager føles det som overlegenheten tar overhånd, forteller han før salget har kommet ordentlig i gang.

Kommer fra Jessheim

Det er tidlig på morgenen og de fleste som haster forbi, ser ikke opp. Joachim er alltid høflig og synes folk som ikke engang svarer med et nikk, skuffer.

– Man lurer på hvorfor man får pøbelunger. Men når ikke foreldrene har folkeskikk, kan man jo tenke sitt, sier han med ett sukk.

Men, som regel er folk hyggelige. Blant dem er en mor og en datter som kommer helt fra Jessheim for å kjøpe blader av han. De var også de eneste som ga han gave på burdagen hans 13. mars.

Butikksjefen på Christiania Belysning har også avsett fire lamper til hans nye leilighet.

– Det er veldig hyggelig å ha slike bekjente. Men det er venner jeg savner.

– Jeg pleier å si at jeg er en enmannsfamilie. Jeg har ingen å være sammen med etter jobben. De gamle vennene miner er over alle hauger. Hvis jeg hadde hatt noen å finne på noe med, hadde det vært mye lettere å holde seg rusfri. For det er jo egentlig ganske trist og sørgelig å være alene fra klokken tre til jeg legger meg hver dag. Da blir det lett å ty til rus.

En standhaftig mann

Selv om Joachim Larsen er av de yngste, er han en av dem som har solgt =Vestfold lengst. Hver morgen tar han bussen til Borgheim for å få LAR-medisin, så drar han til =Vestfold-kontoret og venter der til salget av blader åpner klokken 10.00.

Hver dag hele året er han på plass.

– Det som motiverer meg, er at jeg vet at jeg ikke kan være ruset når jeg kommer hit. Og jeg ruser meg aldri på jobb. Her får jeg skryt og jeg kan tjene litt penger til å ha det litt gøy. Siden jeg ikke har noen venner må jeg finne på litt selv, som å gå på kino, eller MC Donalds. Noen ganger spanderer jeg middag på min mor for hun er helten i mitt liv.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det begynte med hasj

Joachim startet ruskarrieren i 14–15 års alderen med hasj. Det holdt han på med til han var nesten 19. Da fikk han noen nye venner som tok heroin. Til slutt ga han etter for presset og røyket heroin en stund. Så ble det sprøyter.

– Da gikk det fort utforbakke et halvt års tid før jeg skjønte at jeg trengte hjelp. Jeg har aldri gått mer en et halvt år på heroin før jeg har oppsøkt hjelp. Men den gangen jeg holdt meg nykter lengst, var da jeg la meg syk hjemme og kjempet med abstinensene på egen hånd. Da skeia jeg ikke ut på et halvt år.

Har ikke gitt opp

For en måned siden kom han ut av soning under paragraf 12. Fengselsdommen var straff for noen gamle bøter. Han synes det er fint med behandling under soningen, men det funket ikke så bra denne gangen. Folkene på klinikken var ikke til stede i fritiden, og da syntes Joachim at miljøet blant gutta ble for negativt.

– Under soning tenkte jeg hele tiden at jeg skulle selge =Norge i alle fall ett år til, slik at jeg kunne få spart opp noen penger. Nå har jeg også fått depositum lån av NAV. Da kan jeg få meg en privat leilighet. Det er bedre enn å bo i en kommunal blokk fylt opp av narkomane. Det er en start.