Slik forbereder du barnet til skolestart

Skolestarten er en av livets store merkedager, og barna, foreldre og besteforeldre tropper forventningsfulle opp på skolen for første gang.

Denne høsten er det rundt 60.000 barn som begynner i 1. klasse over hele landet.

En av dem er seks år gamle Tinnea Sofie Hov Hogstad, som onsdag begynte på Lunde barneskole i Skien sentrum.

– Jeg går i 1c og læreren min heter Harald. Han har jeg møtt mange ganger før, sier hun.

– Og så har jeg hilst på rektor, hun heter Line. Hun har langt mørkt hår og er snill, forsetter Tinnea.

• Les også: Få velger fleksibel skolestart
• Les også: Det ekstra skoleåret har liten effekt

– K og U blir ku

Tinnea gleder seg til å gå på skolen, og har allerede øvet på bokstaver og tall.

– K og U blir ku, i og s blir is, to ganger to er fire og fire pluss fire er åtte, sier Tinnea stolt.

Selv om hun ikke kan komme på noe hun gruer seg til, er hun litt spent.

– Jeg er spent på hvordan jeg skal ha det på skolen, og så er jeg spent på når jeg skal i badehallen, sier hun.

Tredje generasjon

Tinnea er stolt over å begynne på nettopp Lunde barneskole.

– Bestefar gikk her når han var liten, også gikk pappa her og onkel Sondre. Søsteren min gikk også på Lunde – og så mamma – nei, det var ikke riktig, sier Tinnea og ler.

– Jeg tror skolen var helt ny da bestefar gikk her. Den ble bygget på 1950-tallet, og deler av skolen er fredet, sier Tom Øyvind Hogstad, som er Tinneas pappa.

Han og Tinneas mor, Line Svendsen, kjenner skolen og skoleveien godt og føler seg trygge på at datteren vil trives.

– Jeg jobber som assistent på Stathelle barneskole, og vet hva som kommer. Tinnea er en sosial jente som lett får venner, og vi har allerede avtalt med andre foreldre at barna skal gå sammen til skolen, sier Svendsen.

– Ikke bare barna som gleder seg

Vi møter hele skoleteamet som skal møte 1.-klassingene midt i innspurten – dagen før den store dagen.

Det er full aktivitet i alle rom. Navnelapper skal klistres opp, og klasserommene skal pyntes for å gjøre det koselig for de spente seksåringene.

Det gode humøret er til å ta og føle på, og latteren sitter løst.

– Det er ikke bare barna som gleder seg, sier Line Refsdal, som er rektor ved Lunde Barneskole.

Bruker god tid på elevene

Sammen med kollegaene har hun forberedt barna på skolestarten over tid for at de skal føle seg trygge når de kommer til skolestart.

– De første rådene fikk elevene under innskrivningen på skolen i november. Da hilste vi på barna og foreldrene for første gang. Det vi gjorde i år var å bruke god tid på hver enkelt elev i møtet med skolen, og tok inn en og en familie for en prat. Der ba vi om opplysninger som er viktige for skolen og arbeidet fram mot skolestart, sier Refsdal.

Sentrumsskolen i Skien har mange fremmedspråklige elever, og arrangerte et eget foreldremøte for denne gruppen.

– I tillegg har vi hatt et foreldremøte for alle foreldre, og en besøksdag for barna der de fikk møte læreren sin, sier Refsdal.

– Øv på generelle ferdigheter

– På de første møtene startet vi med å pirre interessen til barna som er med. Allerede der starter vi med dryppene med hva som er viktig å begynne å jobbe med, sier Renate Lysøbakk som er miljøterapeut ved skolen.

Lysøbakk legger vekt på at foreldrene ikke skal føle press på å gi barna faglige ferdigheter før skolestart.

– Det er skolens oppgave, men selvstendiggjøring av barna er viktig. De bør ha øvet på å kle på seg selv, øvet på knapper, knyte skolisser og vente på sin tur til å si noe. Spill mange spill og tål å vinne og tape. Det er generelle ferdigheter som er kjempeviktig i skolen, sier Lysøbakk.

– Foreldrene er viktige

Motivasjon av barna er en viktig faktor, der foreldrene kan spille en viktig rolle.

– Les mye for barna, snakk varmt om skolen og skap en positiv forventning, sier Lysøbakk.

Hun mener også det er viktig at barna tidlig blir vant til gode rutiner.

– De kommer til en annen matsituasjon enn det de er vant til, og du kan ikke bruke halvannen time på to brødskiver. Det må barna lære hjemme. Det er også viktig at barna får nok søvn, sier Lysøbakk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Smart Start

For å bevisstgjøre foreldrene på hvor viktige de er for barns utvikling, har skolen et eget frivillig program som er åpent for alle foreldre.

– Vi har et treårig prosjekt i forhold til tidlig innsats. Smart Start er et foreldreprogram som er ett av tiltakene innenfor dette prosjektet. Programmet er et tilbud til alle foreldre i første trinn, hvor de blir invitert til seks temakvelder i løpet av året, sier Lene Melbye som er miljøterapeut ved Lunde barneskole.

Sammen med Lysøbakk har hun utviklet foreldreprogrammet som har fokus på samspill, kommunikasjon og relasjoner.

– Vi tar opp betydningen som foreldrene har som rollemodell, og for faglig og sosial suksess. Alle foreldre har noe å bidra med, og man kan også dra nytte av andres erfaringer, sier Lysøbakk.

Miljøterapeutene mener at foreldrene kan ha stor betydning for barnas utvikling i skolen.

– Foreldrene er det viktigste i barnas liv, og forskning utført av Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, viser at barn som har foreldre som kjenner hverandre presterer bedre faglig og sosialt, sier Melbye.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Ta tidlig kontakt

– Hvordan kan foreldrene oppdage om barna ikke har det bra på skolen?

– Se etter forandringer i oppførselen, om de blir stille eller utagerende. Det er også viktig å lytte til hva barna forteller, og spør hvordan skoledagen har vært, sier Lysøbakk.

– Hva skal foreldrene gjøre dersom de mistenker at noe er galt?

– Da må vi snakke om relasjonsbygging. Det skal være trygt for foreldrene å ta kontakt med skolen dersom det er ting man er bekymret for eller lurer på. Ta en telefon eller kom innom, så kan vi snakke om hvordan vi kan hjelpe eleven. Det kan kanskje bare være et lite tiltak som skal til for at eleven skal føle seg trygg, sier Refsdal.

Hun oppfordrer foreldrene til å ta kontakt på et tidlig tidspunkt.

– I det du lurer på noe eller tror noe er galt, bør du ta kontakt.

– Da er du tilbake til foreldrenes betydning, for om foreldrene lurer på om noe er galt, så påvirker det barna, fortsetter Lysøbakk.

Kontaktlærer Camilla Rist er enig.

– I stedet for å gå hjemme å si at læreren er dum, for å sette det på spissen, så er det bedre å ta kontakt mye tidligere. Dersom foreldrene er usikre på skolen, kan det bli en ond sirkel. Foreldrene må gjerne være kritiske, men si det til oss før barnet blir involvert i det. Det er lurt at de voksne snakker sammen først, sier Rist.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ikke bare barn som er nervøse

Odd Roger Undseth er nyutdannet lærer i en alder av 42 år. Denne uka tar han imot 15 førsteklassinger i 1c ved Stigeråsen skole på Gulset i Skien. Han kan trøste elevene med at det ikke bare er de som er nervøse.

– Det er helt tilfeldig at det ble 1. klasse. Jeg fikk en utfordring, og tok den. Det er veldig spennende og gøy. Skolestarten blir høytidelig, men jeg kommer også til å løse opp stemningen i klasserommet med sang og musikk.

Undseth er helt åpen om at også de voksne, både foreldrene og han som lærer, er nervøse foran en slik dag.

– Det kiler i magen nå. Å ha ansvaret for året som legger grunnlaget for resten av skolegangen, er et stort ansvar. Vi har jo ansvaret for det kjæreste i livene til folk, nemlig barna deres, hver eneste dag.

Stigeråsen, med 300 elever, er den skolen i Skien med høyest andel minoritetsspråklige, med nesten 40 nasjonaliteter representert. Det er en stor fordel, mener nyutdannede Odd Roger Undseth.

– Vi lærer mye av den enkelte elev og deres kultur. Norge har blitt et flerkulturelt samfunn, og det bruker vi aktivt i klasserommet.

Møtt med sang

Tilbake på Lunde barneskole samles spente barn og foreldre foran skolebygningen. Det knipses og videokameraene ruller.

Noen barn holder foreldrene i hendene og ser seg om etter kjente ansikt, mens andre står verdensvante med hendene i lommen.

Først blir de nye elevene ønsket velkommen av rektor, så er det en velkomstsang fra fjorårets debutanter.

En ny fase i livet har begynt.