Hopp til innhold

– RECs mest dramatiske dag

180 personer gikk i dag ut dørene ved REC på Herøya for siste gang. De går alle ut i arbeidsledighet.

Hans Ødegård.

Hans Ødegård hadde vondt i magen i dag da han så sine tidligere kollegaer slutte hos REC. Han ønsker dem lykke til og sier at de sitter på en kompetanse som skal gi gode sjanser for å få seg en jobb.

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK

Tillitsvalgt Hans Ødegård i REC på Herøya sier det er bedriftens mest dramatiske dag i dag.

– Når man ser alle de dyktige folkene gå ut så får en vondt i magen. De har ikke noe arbeid å gå til, så det er en veldig trist dag, sier han til NRK.no.

Han tror at folk vil få seg arbeid etter hvert, men sier at det ikke er nok arbeidsplasser i Grenland nå.

Det var på et allmøte 24. april i år at de ansatte fikk beskjed om at REC legger ned all produksjon på Herøya.

– Vet ikke så mye om framtiden

Jarle Kittelsen.

Det var en tung dag for Jarle Kittelsen.

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK
Elin Kjær.

Elin Kjær var en av de 180 ansatte som i dag sluttet hos REC på Herøya.

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK

Dagen i dag betød slutten for Jarle Kittelsens fire år i REC.

– Jeg vet ikke så mye om framtiden nå, sier han fortvilet.

Han jobber hardt for å få en ny jobb så raskt som mulig, og har nettopp vært på jobbsøkerkurs.

– Det har vært et halvt år nå med mye opp og ned, så jeg er egentlig litt lettet for at det er over, at en slipper å være i uvissheten hele tiden.

– En epoke er over

Elin Kjær er i samme situasjon som Kittelsen. Hun hadde en rar følelse da hun gikk ut av dørene i dag.

– Det er siste gangen så det er mange rare tanker i hodet. En epoke er over, sier hun.

– Jeg går til arbeidsledighet, så jeg søker på jobber og prøver å få noe, men det er mange om beinet så det er usikkerhet. Med litt egeninnsats så skal vi ordne oss.

Hun har vært i industrien i 15 år, og ved REC på Herøya i 2,5 år.

– Det er vemodig. Samtidig har jeg fått mange venner og lærdom og kompetanse som jeg tar med meg videre.

Søker om 20 millioner

Samtidig som de 180 takket for seg på Herøya holdt fylkesordfører Terje Riis-Johansen pressekonferanse sammen med NHO og LO. De søker regjeringen om 20 millioner kroner. Pengene vil de bruke til å hjelpe alle som har mistet jobben på REC, og for å hjelpe industrien i fylket fremover.

Ideen er at Telemark skal være et av landets fremste industrifylker ved at bedriftene både får støtte til å ta i mot tidligere ansatte, og at staten bidrar med lønn til personene som hjelpes ut i arbeidet igjen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Nicolay Boye, Terje Riis-Johansen, Irene Haukedal.

Nicolay Boye, Terje Riis-Johansen ønsker Irene Haukedal penger til å hjelpe de tidligere ansatte ved REC på Herøya.

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK

Bedriften må inngå en avtale

Fylkesordfører Terje Riis-Johansen forklarer at søknaden går til Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og arbeidsdepartementet, og pengene skal brukes på lønnstilskudd for den enkelte ut i bedriften.

– Hvordan forplikter bedriftene seg dersom de får noen av disse pengene?

– Bedriften må inngå en avtale hvor målet er fast ansettelse, sier han til NRK.no.

Fylkesordføreren har tro på at bedriftene i Telemark ønsker å få til dette. Det har også Nicolay Boye, regiondirektør i NHO Telemark.

– Det er et kjempeprosjekt for den enkelte bedrift. Her er muligheten til stede for å kunne skaffe seg flott kompetanse som den enkelt bedrift trenger videre framover.

Om de får pengene på høsten mener Boye at de skal være i gang med prosjektet i løpet av kort tid.

Ønsker at kompetansen blir i fylket

Distriktssekretær Irene Haukedal i LO Telemark sier at deres medlemmer sitter på en unik kompetanse som LO ønsker at andre arbeidsplasser i fylket skal nyte godt av.

– Målet er fast ansettelse i ny virksomhet, sier hun og legger til:

– Jeg tror det er viktig for som i dag går ut av porten for siste gang å føle at de har så mange organisasjoner og mennesker rundt seg som støtter.

Hans Ødegaard har også tro på prosjektet og han håper de får penger til å få det i gang.

– Det er et godt prosjekt. Hvis man kan få folk i arbeid ved å øke kompetansen så vil det være en fordel både for dem som får jobb og for de bedriftene som får dem inn. Det er mange dyktige folk her, sier han.