I 1951 skal statsminister Einar Gerhardsen ha inngått en hemmelig avtale med USA om å utvinne metallet niob til flere amerikanske atomvåpenprosjekter. Deretter ble det starta opp gruvedrift ved Fensfeltet i ved Ulefoss i Nome kommune, som pågikk fra 1953 til 1965 i regi av Norsk Bergverk. Det førte til store mengder avfall i form at knust stein og slagg.
I perioden mellom 1953 til 1965 ble det utvunnet cirka 100.000 tonn per år med 0,36 prosent nioboksyd. Reservene er anslått å være 1-2 millioner tonn, ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGI).
Niob brukes i stål- og metallegeringer til fly- og rakettmotorer. I samme område finnes også Norges største forekomst av Thorium, som av mange er spådd til å være framtidas nye kjernekraftmateriale.
Jakten på de sjeldne metallene
Men Fen inneholder også sjeldne jordartelementer, som er en gruppe metaller egnet til en rekke formål, som blant annet i bilkatalysatorer, TV- og dataskjermer, magneter og i ulike lys. Det er dette som nå ser ut til å være mest interessant.
Det er det norske selskapet REE AS som har sikra seg rett til å lete etter sjeldne metaller i halvparten av det store Fensfeltet ved Ulefoss. Der skal de bore i grunnen etter det som kalles sjeldne jordartselementer.
I tre uker kommer en stor borerigg til å være i aktivitet døgnet rundt. REE Minerals vil ventelig bruke ti millioner kroner på å finne ut hva som skjuler seg i berggrunnen. I Ulefoss i Nome bor det om lag 2700 innbyggere, som i årevis har uttrykt bekymring for det radioaktive gruveavfallet i området. Likevel er kommunen trygg på vurderingene som er tatt.
Artikkelen fortsetter under kartet.
– Vi kan ikke legge hindringer
Direktoratet for mineralforvaltning har gitt tillatelsen til grunnboring uten av Nome kommune har uttalt seg. Men bergloven tillater det, sier ordfører i Nome, Bjørg Tveito Lundefaret.
– Vi har forholdt oss til en tillatelse som det firmaet som skal prøvebore har fått fra direktoratet. Jeg velger å stole på fagfolk. Vi kan ikke legge noen hindringer for det, sier hun.
På Fensfeltet er det mange metaller, og noen av dem er radioaktive. Er du bekymra for å åpne for gruvedrift i det radioaktive feltet, hvis det skulle bli aktuelt med utvinning etter grunnboringene?
– Det er klart at vi skal forholde oss til dette med den største forsiktighet, men det regner jeg med at direktoratet har klare forutsetninger til, svarer ordføreren.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det norske selskapet REE AS vil bruke 10 millioner kroner for å lete etter sjeldne metaller på Fensfeltet i Nome kommune. Området er kjent for å være helt unikt i verdenssammenheng.
Foto: Arkivfoto / NRK– Stort behov
Regiongeolog for Vestfold, Buskerud og Telemark fylkeskommuner, Sven Dahlgren, sier at det er en stor etterspørsel etter disse metallene på verdensmarkedet.
– Kineserne har kontroll over 95 prosent av verdens sjeldne jordartsproduksjon. Det er bare Australia som produserer rundt 5 prosent for øyeblikket, USA kommer nok snart opp igjen. Men det finnes da mange forekomster som er interessante for den industrielle verden, som higer etter disse elementene, men ikke får tak i de, sier Dahlgren.
Han synes grunnboringene er veldig positivt for å få en skikkelig forvaltning av ressursene. En gruvedrift vil ifølge Dahlgren, ligge svært langt fram i tid.
En grunnboring skal finne ut om det er nok sjeldne jordartsmetaller i området. Men det er akkurat samme områdene som er radioaktive. For å kunne utnytte sjeldne jordartsmetaller fra dette feltet, må problemstillingene rundt Thorium løses, mener Dahlgren.
– For øyeblikket er ikke Thorium salgbart til noe som helst, men etter min mening må man ha en strategi som på lang sikt tar vare på Thoriumen og sørger for at det ikke går ut som et avfallsprodukt når en skal ekstrahere jordartsmetaller, sier regiongeologen.
