Hopp til innhold

Advarer mot "Kina-bunad"

– Det er komisk og trist på samme tid. Handler du billig-bunader fra Kina i dag er jo alt likt. Bortsett fra teknikken, som er varierende, sier fylkeskultursjef.

Bunad

Skal bunaden produseres i Norge, eller utlandet? Mange frykter at kunnskapen om bunadene dør ut.

Foto: Britt Boyesen / NRK

Stadig flere bestiller bunad fra produsenter som helt eller delvis får sydd bunadene i utlandet til det norske produsenter mener er en spottpris. Flere norske aktører advarer mot billig-bunadene og kritiserer kvaliteten på dem. Andre frykter at norsk tradisjon og kunnskap forsvinner.

– Ønsker du å velge noe du blir varig fornøyd med, bør du velge den lokale og regionale tradisjonen og kunnskapen du finner hos våre egne produsenter, sier fylkeskultursjef i Telemark, Geir Berge Nordtveit.

Dronning Sonja i bunad fra Øst-Telemark

Hennes Majestet dronning Sonja har seks forskjellige bunader og bruker dem ofte, både i privat og offentlig sammenheng. Øst Telemark-bunaden er en av favorittene som er mye brukt av dronningen.

Foto: orm Kallestad / Scanpix

– Maktesløst mot utenlandske priser

Tove Karin Haugen

Tove Karin Haugen, avdelingsleder i systua Almankås i Bø, synes det er trasig at flere bestiller bunader produsert i Kina.

Foto: Privat

Det er fortsatt tre måneder til 17. mai og konfirmasjonssesongen, men nettopp i disse dager kan hun se om bunadene blir ferdig i tide.

– Mange bestiller i disse dager og det er full innspurt fram mot mai. Vi rekker nok å bli ferdig til konfirmasjonene, men det er mange tråder som skal snøres sammen og det skal holde hardt om folk bestiller nå, sier Tove Karin Haugen, avdelingsleder i systua til Almankås i Bø i Telemark, Norges største leverandør av Telemarksbunaden.

For det tar tid å produsere en fullverdig bunad. Ved systua i Bø sitter 10 damer daglig rundt et bord og syr iherdig for å få ferdig bestillingene før sesongen er i gang for fullt. Haugen har svennebrev i bunadssøm, og synes det er trist at folk heller velger å bestille bunader som er produsert i Kina. Hun er redd for at den norske bunadstradisjonen vil dø ut.

Systua Almankås i Bø

Det er hektiske tider ved systua hos bunadsprodusenten Almankås i Bø.

Foto: Privat

– Det er trasig. Vi prøver så godt vi kan å holde på tradisjonene, men det er en utfordring å lage det så rimelig som mulig. Vi kjenner oss maktesløse når de stiller med de prisene de gjør, sier Haugen.

Hos Almankås koster en Telemarksbunad rundt 42.000 kroner med jakke og skjorte. Hos konkurrenten, Norske bunader i Oslo, kan man få en Telemarksbunad for 26-30.000 norske kroner. Det inkluderer skjorte, veske, belte og forkle. Da broderes bunaden i Kina, mens den monteres og tilpasses av skreddere i Norge. Produsenten leverer om lag 2000 bunader i året, og merker en økende etterspørsel.

– Anbefaler ikke "Kina-bunad"

Geir Berge Nordtveit

Fylkeskultursjef i Telemark, Geir Berge Nordtveit vil ikke anbefale bunad kjøpt i utlandet.

Foto: Eva Susanne Drugg/Telemark fylkeskommune

Fylkeskultursjef i Telemark, Geir Berge Nordtveit mener Telemark er Norges ledende bunadfylke, og er stolt av fylkets lange bunadtradisjoner.

– At stadig flere ønsker seg bunader, er et tegn på at vi føler et behov for å søke i våre røtter, vår rike kulturarv, og nå ønsker oss ting som er varige, vakre og helnorske. Men vi jager litt for ofte etter å finne det billigste, som ikke nødvendigvis er ekte vare. Jeg synes at når du investerer i en folkedrakt, som du gjerne skal ha hele livet, så bør det være ekte. Det som bestilles fra utlandet er ikke ekte vare, sier Berge Nordtveit.

Han synes folk bør tenke seg om før de bestiller bunad som blir produsert i utlandet, og mener det blir veldig ensrettet og likt.

– Sitter du i Østen og skal kopiere noe du får på en tegning fra Norge, så sier det seg selv at det ikke er i takt med den levende og varierte tradisjonen. Skal du fortelle om bunaden din i årene som kommer, er det godt å kunne stå med rak rygg og si at den er produsert av en bunadshåndtverker i Norge.

Så du anbefaler ikke å kjøpe bunad i utlandet?

– Nei, det gjør jeg så absolutt ikke, fastslår fylkeskultursjefen.

Frykter kunnskapen forsvinner

Annemor Sundbø

Annemor Sundbø tror billig-bunadene kan komme til å utkonkurrere norsk bunadkunnskap.

Foto: NRK Sørlandet

Annemor Sundbø er en av landets fremste strikkeeksperter og forsker på strikketradisjoner og gamle mønster. Hun driver også vev- og strikkestoge i Setesdal. Sundbø er enig med Berge Nordtveit. Hun har ikke noe å utsette på kvaliteten på det som lages i utlandet, men frykter kunnskap om norske bunader vil dø ut.

– Det at vi skal kunne lage draktene i Norge forutsetter at folk vil kjøpe de. Det produseres i utlandet for å kunne underby våre priser, og det ødelegger for markedet. Faren er at de som kan dette i dag ikke lenger kan klare å tjene penger på dette, så mister vi kunnskapen. Vi mister de som er villige til å sy norske bunader. Det betyr at vi får disse såkalte "bunad-light" variantene til slutt er det eneste å få på markedet etterhvert, sier Annemor Sundbø.

- Alt var feil

Evy-Lise Jenssen, Ranen Husflidslag i Mo i Rana i Norland advarer mot å kjøpe bunad i utlandet.

- I Nordland har vi opplevd at folk som har kjøpt Nordlandsbunader produsert i utlandet har kommet til Husfliden for å få disse montert på nytt. Dette fordi de er feilmonterte.Vi har flere eksempler på bunader der alt har vært feil, sier Jenssen.

– Useriøse ødelegger

Produksjonsansvarlig i Norske bunader, Jon Helge Dal har vært i bunadsbransjen i over 15 år og har god erfaring med kinesiske skreddere. Han har stor respekt for de som har lang erfaring og kunnskap om bunader i Norge, og mener at masseproduksjon aldri kan måle seg med enkelte syersker i privatmarkedet som bruker lang tid på produktene. De som lager så flotte produkter finnes det bare 0,1 prosent av på markedet, anslår han.

– Vi er like gode som Husfliden, eller andre masseprodusenter. Dette er garantert 100% god kvalitet, forsikrer Dal. Han mener likevel mange useriøse aktører som produserer i utlandet ødelegger.

Dal forstår også frykten for at norske bunadskunnskaper skal dø ut. Variasjonsmangfoldet er større lokalt, enn det nasjonale produsenter kan klare å følge opp.

– Problemet i Norge er at det er vanskelig å få tak i dyktige folk. Det er et vanskelig yrke, og få vil bruke den tiden som kreves for å lære det. Det er ingen tvil om at det er lettere å finne flinke folk i Kina, sier Dal.