– Så langt ser det veldig bra ut, sier prosjektleder Liv-Margrethe Bjerge.
Totalt er det fire ulike teknologier som skal testes ut i prosjektet, og rensing gjennom væske, pulver og membraner er under utprøving. Sementfabrikker blir ofte trukket fram som versting når det gjelder klimagass utslipp, og internasjonalt er det mange som følger nøye med på resultatene testinga i Brevik gir.
Prosjektleder Liv-Margrethe Bjerge sier testinga går bra, og sier det er stor internasjonal oppmerksomhet rundt testinga.
Foto: Stine Hansen Bakkebø / NRK- Les også:
Global effekt
Prosjektleder Bjerge sier testingen som foregår i Brevik er unik i verdenssammenheng, og at resultatene kan ha en global effekt på klimagassproblematikken.
– Prosjektet er på vegne av sementindustrien i hele Europa, og om resultatene blir som vi ønsker, kan dette ha stor betydning globalt.
Og så langt ser det bra ut. Testinga starta i april i år, og resultatene bør være klare til våren.
– I løpet av vårparten har vi kunnskap til å kunne vurdere hvor realistisk det er med CO2-fangst av sementrøykgass, sier Bjerge.
Store utfordringer
Selv om teknologien som utvikles i Brevik kan være med på å fange store mengder CO2, så er ikke klimaproblemet løst av den grunn. Slik det er i dag finnes det ingen muligheter for å lagre CO2-gassen som blir fanget.
– Det hjelper ingenting om vi fjerner CO2-gassen så lenge vi ikke har et sted å gjøre av den, sier Bjerge.
Hun etterlyser en helhetlig plan på hvordan man kan transportere, lagre eller gjenbruke den klimafarlige gassen.
– For å få til dette trenger vi økt infrastruktur og markeder som kan ta seg av gassen, fortsetter Bjerge.
– Myndighetene må på banen
Hun etterlyser initiativ fra myndighetene, til hvordan CO2 gassen som blir fanget kan bli tatt hånd om på en miljøvennlig måte.
Administrerende direktør i Tel-Tek, Marit Larsen etterlyser en strategi fra myndighetene om lagring av CO2.
Foto: Stine Hansen Bakkebø / NRK– Vi i næringa gjør vårt ved å fange gassen vi slipper ut, men myndighetene må ta ansvar for den videre infrastrukturen.
Hun får støtte av Marit Larsen, administrerende direktør i det teknologiske forskningsinstituttet Tel-Tek i Porsgrunn. Hun mener klimateknologien og testinga på sementfabrikken er banebrytende, men hun mener også at det er på høy tid å diskutere den store utfordringa med lagring.
– For å få til nye markedskjeder rundt CO2-håndtering, må myndighetene ta et ansvar for å få i gang en slik markedskjede.
Lagring på havbunnen
Forskningsinstituttet har allerede gjort studier i Skagerak og Kattegat regionen der det finnes flere store utslippspunkt med til sammen 15 millioner tonn CO2. Larsen mener det kan finnes gode muligheter for lagring på havets bunn i disse områdene, men hun framhever også lagringsmulighetene i Nordsjøen der det er boret etter olje og gass i mange år.
– Det vil være strategisk riktig for Norge, som en stor oljenasjon, å ta ansvar for å lage et marked for å lagre CO2 de stedene hvor oljen kommer fra.
Dette er et politisk spørsmål, og hun vil utfordre det politiske miljøet.
– Vi trenger en strategi som er synlig. Hvilke planer har vi for de neste fem til ti årene, hvilke planer har regjeringen for aktiviteter?
Hun mener dette er et marked som kan være med på å løse et globalt klimaproblem, samtidig som det er med på nasjonal verdiskapning og en ny industri.
– Det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig, avslutter Larsen.
