Hopp til innhold

Ønsker ikke giftdeponi i byen

Folk i Brevik er bekymret for det planlagte giftdeponiet i sementgruvene hos Norcem. Onsdag kveld er det folkemøte i Breviks gamle rådhus.

Dan Hagen, Svein Tore Uldal, Elisabeth Kirkenes, Endre Løwe.
Foto: Anne Cathrine Syversen / NRK

– Det virker på meg som at dette kommer veldig nært bebyggelsen, og det virker veldig omfattende. Og så er det all den giften, vi har jo ingen garantier for at dette går bra i fremtiden, sier Elisabeth Kirkenes i Brevik.

Sammen med Dan Hagen treffer Kirkenes nrk.no foran det gamle rådhuset i Brevik. For at folk i Brevik skal få snakket sammen om dette, har de to trommet sammen til folkemøte onsdag kveld kl. 19.00 inne i det gamle rådhuset.

- Jeg er redd for at all transporten av giftig avfall, hva som skjer her, hva slags trafikk det blir, hvor mye støy det blir. Jeg er også redd for hva som skjer ved en ulykke, sier Kirkenes.

Grenlands renomme

Det er det Gjelsten-eide selskapet Noah, som skal håndtere avfallet, som er planlagt lagret hos Norcem i Brevik. På sine nettsider omtaler Noah seg selv som en miljøbedrift, som i Norden er ledende på håndtering av uorganisk farlig avfall. Ifølge bedriften nøytraliserer og sluttbehandler de i dag farlig avfall på Langøya utenfor Holmestrand.

Administrerende direktør Carl Hartmann i Noah sier at de ikke ønsker å svare på spørsmål om innbyggernes bekymring nå.

– Vi vil sammen med Norcem delta på Porsgrunn kommunes folkemøte 4. september og svare på alle spørsmål som måtte komme der, sier Hartmann til nrk.no.

Fra Norcem har Hagen og Kirkenes fått vite at det vil komme giftavfall fra hele Skandinavia. Kirkenes er opptatt av Grenlands renomme.

– Nå har vi jobbet i så mange år for å få Grenland til å bli frisk og fin, så skal vi nå plassere et stort giftdepot her som kommer til å vare i 100 år fremover. Jeg er virkelig bekymret for de gigantiske greiene som jeg nå tror at de setter i gang, sier Kirkenes.

Kirkenes mener myndighetene bør finne et deponeringssted som er langt unna mennesker.

– Vi må ta ansvar for det giftige avfallet vårt, men her kommer det for nært der folk bor, sier Kirkenes., og legger til:

– Dette er så skumle saker for oss som bor her, så vi vil ikke ha det, og Norge har så mange plasser de sikkert kan ha det.

Dan Hagen, Elisabeth Kirkenes, Svein Tore Uldal, Endre Løwe.

Dan Hagen, Elisabeth Kirkenes, Svein Tore Uldal, Endre Løwe lurer på hvor mange skip som kommer med giftig avfall, og hva som skjer dersom et av dem grunnstøter.

Foto: Anne Cathrine Syversen / NRK

Foran det gamle rådhuset har også et par politikere dukket opp. Svein Tore Uldal i By- og Nærmiljøpartiet bor i Brevik og er skeptisk til planene. Skeptisk er også Endre Løwe, som sitter i kommunestyret for Miljøpartiet De Grønne. Han mener at de i andre land har retningslinjer for hvor nært et slikt avfallsanlegg skal være i forhold til befolkede områder.

– Nærheten til befolkningen er problematisk. Det er sikkert praktisk å legge det på Norcem, for der er det forbrenningsanlegg og gruveganger, så jeg ser at de kan velge det, men jeg synes ikke at man skal velge det som en praktisk løsning, når det er risiko forbundet, både med båttransporten i fjordene og med lossing og overganger, sier Løwe.

Prøvelagring

Fordi Noahs lagringsplass på Langøya utenfor Holmestrand begynner å bli fullt, har de begynt å lete etter alternativ lagringsplass.

Gruvene ved sementfabrikken til Norcem i Brevik rommer 30 mil med gruveganger i fjellet. Noah og Norcem tror nå at dette vil være det neste stedet som kan fylles med avfall.

Høsten 2013 ble det hentet 1550 tonn avfall fra Langøya og pumpet inn i et prøve-deponi i gruven. Hovedsakelig er avfallet flyveaske som inneholder tungmetaller, blandet med en gipsmasse som binder det og gjør at det holder seg i ro.

Foreløpig ser det ut til at gruvene holder godt på avfallet og at lite lekker ut av bassenget som er støpt opp.

Det er Miljødirektoratet som skal behandle en søknad om å bruke gruvene som nytt, nasjonalt deponi for farlig avfall. Seksjonsleder i direktoratet, Pål Spillum, har tidligere sagt til nrk.no at de mener det er viktig at det finnes et sted for mottak av slikt avfall i Norge. Han mener at det ikke er mange steder som egner seg.

– Gruver med kalkstein egner seg svært godt fordi den er mye tettere enn andre bergarter. Det er også viktig at et slikt deponi blir lokalisert et sted der det finnes infrastruktur for det og gjerne et sted hvor det finnes en del farlig avfall. Det er også viktig at det finnes kompetanse i næringslivet til å ta hånd om det, sier Spillum.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark