En barnehånd fra dommedag

For ifølge myten skal jorda gå under i dommedag, når steinen berører kirkeveggen.

Den store bautasteinen er en del av et hedensk gravmonument som ble satt opp en gang mellom år 200 og 550 e.Kr.

Sammen med den store gravhaugen, Flagghaugen, som ble bygget til minne om en småkonge på 200-tallet e.Kr, er monumentene godt synlige fra seilingsleden på innsiden av Karmøy.

De viser at her bodde mektige folk.

Ga steinen kristent innhold

– De må ha klønet skikkelig da kirken ble bygget tett inntil bautasteinen. Olavskirken på Avaldsnes ble bygget av Håkon Håkonsson rundt år 1250.

I stedet for å fjerne bautasteinen fikk den et kristent innhold. Den ble kalt ”Jomfru Marias synål”.

Navnet kommer fra runeinnskriften ”Mikjall Mariu Næstr” – erkeengelen Mikael nest etter Maria i rang, forteller arkeolog Marianne Hem Eriksen.

TV-premiere 1. påskedag

I det første programmet i NRK-serien ”Arkeologene” som sendes i NRK1 søndag 31. mars, forteller Hem Eriksen mer om den urgamle dommedagsprofetien.

– Se høyt der oppe mot spissen av bautasteinen. Store hakk viser at folk gjennom tidene har klatret opp og hogd biter av steinen for å utsette dommedag. Etter sigende skal det også ha vært prester oppe ved steinspiret, sier Hem-Eriksen.

Men hvor langt er det egentlig igjen til dommedag?

Svaret på det spørsmålet får du i ”Arkeologene” på NRK1 1. påskedag kl 19.45, for da måler programleder Arne Hjeltnes avstanden mellom bautasteinen og kirkeveggen.

Et kongelig maktsenter

Avaldsnes på Karmøy sør for Haugesund, er Norges eldste kongesete.

Her har det bodd høvdinger og konger helt fra steinalderen fram til høymiddelalderen, og det er unikt i Skandinavia.

Grunnlaget for maktsenteret Avaldsnes er at det ligger rett ved kystveien – Nordvegen – som kongeriket Norge er oppkalt etter.

Artikkelen fortsetter under bildet

I to år har arkeologene lett etter gamle spor, gjennom den store arkeologiske utgravingen – Kongsgårdprosjektet.

Arkeologene leter etter spor fra de gamle kongene, for å finne ut mer om kongsgårdens plass i historien.

Ifølge Snorre var Avaldsnes en av kongsgårdene til Harald Hårfagre. Han var en rastløs mann som elsket å seile med skipet sitt.

Med fem kongsgårder på rad langs Nordvegen i Rogaland og Hordaland, slapp han å sture lenge på samme sted. Det var fra sør og mot nord, Utstein, Avaldsnes, Fitjar, Alrekstad og Seim.

Arkeologer fant kongsgård

Sommeren 2012 fant arkeologene ruinene av en kongsgård som ble bygget i siste halvdel av 1200-tallet eller omkring 1300.

– Den kan være fra Håkon Håkonssons tid, men det er mer sannsynlig at dette er bygget av Håkon Magnusson. De to kongene markerer begynnelsen og slutten på Norgesveldets storhetstid, sier fagansvarlig for utgravingen, professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo, Dagfinn Skre.

Høsten 2012 fant marinarkeologer rester av kongsgårdhavna under vann i sundet utenfor Avaldsnes. Over et område på mer enn 7000 kvadratmeter ble det funnet spor som er datert til 1200-tallet.

Hjeltnes har fartet Norden rundt

I NRK-serien om arkeologene følger programleder Arne Hjeltnes og arkeolog Frode Iversen utgravingene på Avaldsnes.

Men de besøker også to andre gamle maktsentra – Jelling på Jylland, der vikingkongen Harald Blåtann regjerte – og Gamle Uppsala nord for Stockholm, sentrum for et svensk kongedynasti.

– Rikssamlingen til Harald Hårfagre og seierherrene fra slaget i Hafrsfjord utenfor Stavanger ca år 900 e.Kr, førte ikke til en umiddelbar kontroll over hele Norge, slik vi gjennom generasjoner har blitt fortalt av historikerne, sier arkeologen i NRK-serien, Frode Iversen.

Omkring år 960 regjerte Harald Blåtann over deler av Sør-Norge med fotfeste i Viken og Oslofjordområdet.

– Dette er et område som danekongene kan ha kontrollert også før slaget i Hafrsfjord, sier Iversen, og viser til den store runesteinen som Harald Blåtann fikk skrevet, der han minnes som konge over Danmark og Norge, og som mannen som gjorde danene kristne.

• Les mer om tv-serien "Arkeologene": Han skal på skattejakt for NRK