Brannsjef Torgeir Andersen i Drammensregionens brannvesen har lenge ønsket seg flere kvinner i staben. Bare 13 prosent av de som jobber i brannvesenet er kvinner. To nyansettelser i ledelsen har gitt kvinneandelen et aldri så lite løft.
For snaue tre uker siden inntok Rita Kirsebom sjefsstolen i forebyggende avdeling. Etter påske forlater Randi Solberg NAV for å overta jobben som sjef for administrasjonsavdelingen i brannvesenet. Dermed vil to av fire avdelingsledere i brannvesenet være kvinner.
Langt fram
Drammensregionens brannvesen omfatter seks kommuner og like mange brannstasjoner. Blant de 117 heltidsansatte jobber bare 15 kvinner. Omlag halvparten av dem har brannfaglige oppgaver, resten har såkalte merkantile stilinger, altså kontorjobber.
Altfor få, mener brannsjef Torgeir Andersen. Nå håper han at de nye kvinnelige lederne skal inspirere flere jenter til å banke på brannvesenet dør. Blant annet kan han godt tenke seg flere kvinnelige brannkonstabler.
- Vi gjør mye for å legge til rette for jenter her. Jeg kan ikke komme på en eneste jobb i brannvesenet som jenter ikke kan greie, sier han.
Ville bli flyvertinne
Da Rita Kirsebom var lita jente, svarte hun "flyvertinne" på spørsmål om hva hun ville bli når hun ble stor. Det ble det ikke noe av.
Hun forlot nylig jobben som teknisk sjef i Sigdal kommune til fordel for lederjobben i brannvesenets forebyggende avdeling. Brannsjefjobben var en del av funksjonen til teknisk sjef i Sigdal, så Kirsebom visste godt hva hun gikk til. Hun har også vært med på brannutrykning. Tidligere har hun arbeidet i Drammen kommune, og hatt ansvar for veier. Jenta som ville bli flyvertinne har altså ikke hatt noen problemer med å gjøre seg gjeldende på arenaer som er dominert av menn.
- Jeg har alltid blitt godt mottatt. Men det er viktig at man kan det man skal kunne, sier hun.
Brannvesenets potet
Også branningeniør Irene Romkes trives. Hun jobber i tilsynsseksjonen, og beskriver seg selv som brannstasjonens potet på saksbehandling. Hun kom til brannvesenet fra Drammen kommune i 1999, som første kvinne på forebyggende avdeling. - Jeg har alltid blitt blir møtt med respekt, sier hun.
Men det hender noen reagerer når de ser Irene i uniform. - De spør om jeg er brannmann. Nei, svarer jeg da - jeg er branndame!
Tredje generasjon
Det er ikke mange jenter ute i felten når det brenner. Beate Lippert er et av unntakene. Hun er undervisningsleder, men jobber også med utrykning. Hun kjører brannbilen og styrer vannpumpa, og - ikke minst - hun er den eneste kvinnelige røykdykkeren i brannvesenet.
Beate er hverken stor eller kraftig, og mange vil kanskje lure på om det ikke bare er svære kraftkarer som kan gå inn i brennende hus for å redde ut folk.
- Det handler veldig mye om å lære seg teknikker, og jeg samarbeider med den jeg er på lag med. Er det en stor person vi skal ha ut, er det ikke sikkert en av gutta klarer det alene heller, sier Beate.
Beate Lippert følger opp en solid familetradisjon. Beates bestefar var brannsjef, og faren var også i brannvesenet. Dermed var det kanskje litt lettere for henne å gå inn i en jobb mange tror bare menn kan klare. Og når Beate rykker ut med resten av staben i Svelvik, er det ingen som tenker på at hun er kvinne. - I Svelvik er jeg en av gutta, sier hun fornøyd.
Feiende flott jobb
Fire av 26 feiere i Drammensregionens brannvesen er kvinner. Flere er på vei. To jenter går i feierlæra nå. En av dem er Charlotte Johansen, som tok fatt på læretida den 2. januar. Det har hun ikke angret på.
- Jeg har fine og varierte dager. Det er moro å komme ut og treffe folk, og arbeidsmiljøet er fint, sier Charlotte.
Fullt så lett var det ikke for overbrannmester Liv Marie Grydeland, som begynte i Oslo brannvesen som skorsteinsfeier i 1985. - Holdningen var "velkommen hit, her har du firehundre mann mot deg", ler Liv Marie.
- Folk jeg møtte ute, hadde nok mer fordommer enn kollegene mine, sier hun.
- Bare et spørsmål om tid
Men nå er det andre tider. Trond Bekken, som er avdelingsleder i beredskapsavdelingen, har foreløpig bare ei jente i sin avdeling som jobber med utrykning - røydykker og undervisningsleder Beate Lippert.
Han ser fram til at det skal komme flere, og tror det bare er et spørsmål om tid.
- Her er det plass til robuste jenter. De må tilfredsstille de fysiske kravene vi stiller, men det er det nok av jenter som kan, sier han.
