– Pasienter føler de ikke blir tatt på alvor

– Mange pasienter føler at de ikke blir tatt på alvor når de frykter at de har kreft, forteller pasient- og brukerombudet i Buskerud, Anne-Lene Arnesen.

I årsrapporten til pasient- og brukerombudet kommer det fram at liv kunne trolig ha blitt spart dersom helsepersonell hadde lyttet til pasientene sine.

Fra 2009 til 2010 var det en markant økning i antallet klager fra pasienter i Vestre Viken som mener at kreftdiagnosen deres ble stilt altfor seint.

• Slik skal kreft oppdages tidligere
• Kan hindre kreftspredning

– Ble avfeid

– En av sakene våre er en kvinne som ble behandlet for anemi i to år før det ble avdekka at hun faktisk hadde kreft, forteller Arnesen.

Kvinnen døde ett år etter at hun fikk kreftdiagnosen.

– Selv hadde pasienten hele tida mistanke om at hun hadde kreft, men ble avfeid med at det var anemi og stress som var årsaken til hennes dårlige helse, sier Arnesen.

Ifølge pasientombudet er de pårørende svært opprørt over det som skjedde, og de mener at livet kunne vært redda dersom kreftsykdommen ble oppdaget tidligere.

– Vanskelig å innrømme feil

Arnesen forteller om kreftpasienter, som opplever at de ikke blir tatt på alvor eller rett og slett glemmes bort.

– Historiene er ikke enestående. Temaer som går igjen i henvendelsene er manglende oppfølging etter behandling og sen diagnostisering, sier Arnesen.

Det nye elektroniske journalsystemet DIPS, som ble innført ved sykehusene i Vestre Viken våren 2010, får en god del av skylda, men også påstått arroganse blant helsepersonell, bekymrer pasientombudet.

– Det er vanskelig å innrømme feil og det er høy terskel for å be om unnskyldning. Mange pasienter er ikke ute etter at noen skal straffes, men de ønsker en beklagelse og erkjennelse på at pasienten selv hadde rett, sier Arnesen.

– Det skal ikke være slik

Halvdan Aas, direktør ved kirurgisk klinikk i Vestre Viken, som har ansvaret for behandlingen av en del av kreftpasientene, sier de ønsker å ta pasientene på alvor.

– Det er klart at det ikke skal være slik. Vi prøver alltid å høre på pasientene, og så må man gjøre seg opp sin mening om hvilke ting som skal gjøres i de enkelte situasjonene. Det er klart at når pasienten føler at man ikke har blitt hørt, så har vi ikke greid å kommunisere godt med pasienten, innrømmer Aas.

Han understreker at det et fåtall som klager i forhold til det store antallet, men at det likevel er viktig at helsepersonellet ser på hver eneste sak , spesielt når det er snakk om alvorlig sykdom.

– Det er viktig at vi ser hva vi kan lære av det og om det har foregått svikt, hvilket det dessverre gjør av og til. Vi ønsker å ta alle pasientene våre på alvor, sier Aas.

- I rapporten er det eksempler på pasienter som har dødd fordi diagnosen ble stilt for sent.

– Kreftdiagnosen kan av og til være vanskelig, og vi ser at det av og til skjer for sent, da kan det ha så alvorlige konsekvenser og det må vi jobbe med, sier Aas.

– Det er verst for pasienten

– Hvor alvorlig ser du på dette?

– Det er klart at for enhver lege så vil det være ille dersom en pasient får stilt en diagnose for sent, hvor man da i ettertid mener at: - dette kunne jeg tatt tidligere. Det er verst for pasienten, men også ille for behandlende helsepersonell, sier Aas.

– Er du overrasket over innholdet i rapporten?

– Det er 30 pasienter som har henvendt seg til pasientombudet, og det er et lite antall i forhold til det totale antall pasienter, også med kreft, som vi behandler. Det har imidlertid vært en økning, og det gjør at vi bør gå inn i disse tallene, og se på hva vi eventuelt kan gjøre ytterligere med det. Vi har et fokus på tidlig diagnostikk og har fått bedre diagnostiske verktøy. Så er det viktig at vi får fulgt opp pasientene våre. Der har vi hatt en utfordring en periode i vår med problemer med et nytt pasientsystem, men vi må klare å følge opp pasientene, sier Aas.

– Pasientombudet sier at hun mistenker at de 30 henvendelsene de har fått, bare er en liten del av det totale antallet.

– Det er klart at det en terskel for å henvende seg til pasientombudet, men vi har noen tall blant annet fra Pasientskadeerstatningen, som gjorde en undersøkelse for hele landet over en femårs-periode. De fant at det var cirka 25 pasienter per år, hvor man i ettertid sa man burde ha foretatt undersøkelser og ikke avventet situasjonen ut fra pasientens symptomer, sier Aas.

– Jobber med arroganse

– Det snakkes en del om arroganse. Hvor bevisste er dere ved sykehuset på at folk skal behandles ordentlig og få en unnskyldning når feil har skjedd?

– Det snakker vi om hele tiden. Det er noe som blir innprentet hele veien at pasienter er hele tiden i en sårbar situasjon. De skal tas på alvor. De skal vi ta hånd om, det er de vi er til for og her skal vi ikke opptre arrogant. Så vet vi ut fra en del klager at noen ganger er det slik, kanskje ikke ment slik. Det jobber vi med, og er veldig opptatt av at pasienten skal møtes på en ordentlig måte, sier Aas.

– Hva vil dere gjøre med oppfølging og beskyldninger om arroganse etter å ha lest rapporten fra pasientombudet?

– Dette med arroganse jobber vi med hele tiden. Når det gjelder kreftpasienter synes jeg vi skal ta en runde med pasientombudet og se hvordan vi kan gjøre ting bedre. Pasientombudet sitter i vårt kvalitetsutvalg, og vi kommer til å diskutere dette videre med henne, sier Aas.