Quick, som nå kaller seg Sture Ragnar Bergwall, er tidligere dømt for drapet på den norske niåringen Therese Johannessen i Drammen i juli 1988, etter å ha tilstått både dette og over 20 andre drap.
I et fjernsynsintervju i 2008 trakk han tilbake tilståelsene, og den svenske 59-åringen har siden lykkes med å få gjenopptatt saken om drapet på en israelsk turist i Sverige i 1988.
Nye analyser
Tirsdag leverte Quicks advokat Tomas Olsson en begjæring til Svea hovratt, tilsvarende lagmannsretten, om gjenopptak av saken om drapet på Therese Johannesen.
I begjæringen vises det blant annet til nye rettsmedisinske analyser av det som tidligere ble hevdet å være beinrester fra en liten jente. Beinrestene ble funnet på stedet der Quick hevdet å ha lemlestet og skjult Therese Johannesen.
Statens kriminaltekniska laboratorium (SKL) i Sverige konkluderte tidligere i år med at det ikke dreide seg om beinrester.
Olsson mener at dette taler til Quicks fordel, og at han derfor må frikjennes for drapet på Therese.
Les:
Les også:
Ikke avgjørende
Påtalemyndigheten i Sverige avviser at beinrestene sto sentralt under rettssaken mot Quick.
–Dette var noe domstolen ikke la vekt på, sa statsadvokat Bjorn Ericson tidligere i år.
Hedemora hovratt fant det heller ikke bevist at de antatte beinrestene stammet fra Therese og bygde derfor ikke domfellelsen på dette.
Domstolen la derimot stor vekt på at Quick hadde inngående kjennskap både til den norske niåringen og til stedet hun ble bortført fra.
Under avhør fortalte blant annet Quick at jenta hadde eksem på innsiden av den ene armen, noe ikke engang politiet var kjent med. Opplysningen ble senere bekreftet av Thereses mor.
Nøyaktig skildring
Quick beskrev under avhør også byggearbeidet som pågikk på lekeplassen Therese ble bortført fra.
Med Thomas Quicks beskrivelse av detaljer om dette området, noen av dem unike for den tiden da det skjedde, kan det ikke forholde seg annerledes enn at Thomas Quick var der på tidspunktet da Therese forsvant, eller nært opptil Thereses forsvinning, het det i dommen.
Retten viser også til Quicks beskrivelse av plassen rundt Hærland kirke, der han sier at han drepte den norske niåringen, og Ørjeskogen, der han sier at han lemlestet og skjulte henne.