Hopp til innhold

Får lite hjelp i Norge

Utenlandske arbeidere som ender opp i tvist om lønn og arbeidsforhold med arbeidsgiveren, får lite eller ingen hjelp fra det norske samfunnet.

Polske arbeidere (Illustrasjonsfoto)

Illustrasjonsfoto.

Foto: Anne E. Næss, Næss, Anne Elisabeth / Scanpix

På grunn av uklare ansvarsforhold og en komplisert organisering av småselskaper, blant de som bruker utenlandsk arbeidskraft, blir håndverkerne stående alene.

I forrige uke fortalte NRK Østafjells om de overlevende og etterlatte etter brannen på Gulskogen og de sammensatte problemene de sliter med. En av de som hoppa ut av vinduet i tredjeetasje for å redde livet, har anmeldt den polske arbeidsgiveren fordi han mener han har store pengesummer utestående.

Les: Anmelder arbeidsgiver

Les: Føler seg truet av arbeidsgiveren

Les også: Alt om dødsbrannen i Drammen

Sender saken videre

Da den polske arbeideren gikk til politiet, fikk han dette til svar fra politiadvokat Britt Onseng:

- Normalt etterforsker ikke vi slike saker, for vi ser på det som en sak som er sivilrettslig. Det vi kan gjøre er å koble inn andre offentlige etater som eventuelt kan se på saken.

Og når politiet sier de skal gi saken til andre offentlige instanser, tenkte hun blant annet på Arbeidstilsynet. Men tilsynssjef i Buskerud, Jan Muggerud, sier det er lite de kan gjøre.

- Det området er privatrettslig regulert, som betyr at hvis du som ansatt ikke får den lønna du har krav på, så må du gå til domstolene for å få en dom. Da vil dommen slå fast hva du har krav på, sier han.

Ny lov på høring

Når det er en privatrettslig uenighet om lønn, snakker vi plutselig om å leie advokater og gå til rettssak. En lite sannsynlig utgang med tanke på en polsk arbeider som står uten lønn og som ikke snakker norsk.

I mars går høringsfristen for en ny lov om solidaransvar ut. Loven skal hindre sosial dumping og hindre at vi lager en ny underklasse i Norge av underbetalte arbeidere.

- Jeg kan ikke love at det kommer en lov. Men vi sender dette på høring fordi vi tror at hvis folk kan gå til oppdragsgiver og oppover i kjeden for å kreve lønn som ikke er utbetalt, så vil det virke preventivt, sier statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.