Hopp til innhold

– Ikke fullfør setningene mine

Stammere trenger ikke hjelp, de trenger bare tid. Det mener to som har stammet hele livet. Nå oppfordrer de folk til å oppføre seg vanlig rundt stammere.

Stamming

Bjørn Erik Sættem (t.v) og Jonas Pettersen har begge stammet siden de var små. Det er et lite men veldig merkbart handikap, forteller de.

Foto: Nicolai Delebekk / NRK

Å stamme når du snakker kan by på mange problemer, både på skolen, i arbeidslivet og privat. Onsdag er den internasjonale stammedagen. Rundt 40. 000 mennesker i Norge har dette usynlige, men hørbare handikappet.

Leder for stammeforeningen i Norge, Norsk interesseforening for stamme, Bjørn Erik Sættem har stammet hele livet, og forteller at det kan by på utfordringer i ulike situasjoner.

– På skolen var stamming ofte et problem for meg, men på fritida tenkte jeg mindre på det. På skolen gruet jeg meg naturlig nok til å lese høyt i klassen, engelsk og tysk syns jeg var forferdelig vanskelig. Likevel var jeg fast bestemt på at jeg ville lese høyt som alle andre hvis læreren spurte om jeg helst ville slippe.

– Heldigvis har jeg hatt mange venner gjennom hele oppveksten, jeg var skoleflink og flink i fotball, og det gjorde nok at jeg ikke ble mobbet for stammingen.

Hør hele intervjuet med Bjørn Erik Sættem og Jonas Pettersen.

– Enkelte sliter mye

Stamming defineres som ufrivillig manglende flyt i språket og ujevn tale. Vanligvis viser stamming seg som repetisjoner av lyder, stavelser eller ord.

For de fleste oppstår stamming i 2-5-årsalderen, men som regel avtar den når barna blir eldre. Et sted mellom 0,7 og 1 % av den voksne befolkningen stammer.

Stammingen påvirker kommunikasjonen, samværet med andre mennesker og opplevelser den som stammer har av seg selv. For noen kan stammingen også påvirke valg av utdanning og yrke.

Sættem forteller at det for mange oppleves som et stort handikap.

– Enkelte sliter veldig mye med det, og lar rett og slett være å snakke i perioder av livet sitt. De unngår situasjoner og unngår å ta utdannelse. De har utfordringer med å finne seg en partner, og kan komme dårlig ut i livet.

Les mer om stamming

Venner var viktige

Jonas Pettersen har stammet siden han var liten. Også han har hatt god støtte i venner som har gjort handikappet mindre problematisk enn for mange andre.

– Skoletiden min føler jeg at var som for alle andre, men jeg følte folk ofte forsøkte å beskytte meg litt ekstra. Jeg hadde muligheten til å kunne lese høyt i klassen når jeg selv følte at det passet. Det, sammen med at jeg hadde mange gode venner som støttet meg, gav meg en god trygghet på skolen.

En negativ spiral

Ofte forsøker den som stammer å bytte ut visse ord, unngå situasjoner, eller går inn for å skjule stammingen helt. Resultatet av dette kan bli en ond sirkel av talefrykt, passivitet og isolasjon.

Jonas forteller at han har perioder hvor stammingen preger han mer enn vanlig.

– Jeg føler at stammingen henger utrolig tett sammen med selvtilliten min. De dagene ting går litt imot så forsterkes stammingen veldig, og når stammingen forsterkes så går ting litt imot. Da er jeg veldig observant på at det blir en negativ spiral som jeg forsøker å snu igjen.

Nå har Jonas begynt i full jobb som ingeniør.

– Det er ganske skummelt fordi du skal vise overfor arbeidsgiver at du kan prestere. Og for meg er det viktig å bevise for meg selv kanskje først og fremst at jeg er minst like bra som andre til å snakke i telefonen, holde presentasjoner på jobb, og lede møter. Det har vært noe som har drevet meg mye.

Les: Tilbudet til stammere er for dårlig!

Søk behandling

Man kjenner ikke årsakene til stamming og det finnes ingen medisin. Det kan behandles av logoped, og Sættem sier at det lønner seg å starte så tidlig som mulig.

– Det er viktig å oppsøke logoped tidlig, gjerne allerede i barnehagealder, hvis foreldre tror at barnet deres stammer. Det hjelper med å forstå stammingen bedre, og lære seg teknikker for at talen skal flyte bedre.

Mange kan være usikre på hvordan de skal forholde seg i samtale med en som stammer. Men rådet er å ikke gjøre noe utenom det vanlige, sier Sættem.

– Du skal egentlig oppføre deg på akkurat samme måten som du gjør overfor andre. Behold normal blikkontakt selv om vedkommende står fast i en blokkering. Ikke stirr eller se bort hele tiden.

– Ikke fullfør personens setninger, sannsynligvis blir den personen som stammer bare mer nervøs og føler mer tidspress, og stammer derfor mer, sier Sættem.

Flere nyheter fra NRK Buskerud