200 år siden eventyrsamleren Jørgen Moe ble født

Vakre Moe gård på Røyse lå badet i vårsol da 200-årsdagen for eventyrsamlerens fødsel ble markert på gården der han vokste opp. Barn fra Sundvollen oppvekstsenter var med på feiringen, og fikk blant annet se forestilingen "Gikk Moe på do, tro"?

I hjemmet til Hans Grenader

Forestillingen ble spilt i et gammel husmannshus som er flyttet til Moe gård fra plassen det sto på. Det er ikke et hvilket som helst hus. Det var nemlig der Hans Grenader bodde, en skikkelse som er behørig omtalt i den eneste barneboka Moe skrev: "Brønnen og tjernet",

Jørgen Moe var den ene halvdelen av duoen "Asbjørnsen og Moe", eventyrsamlerne som sørget for å samle og skrive ned den enorme skatten av norske folkeeventyr. Den andre halvdelen var Peter Christen Asbjørnsen. De to traff hverandre på Norderhov skole da de var 13 og 14 år gamle, og var så nære venner at de ble blodsbrødre. Uten de de to kameratenes innsats, er det ikke sikkert folk i dag engang hadde hørt om Espen Askeladd.

Tjukke slekta tar imot

Det er Beate Moe Haugen Brørby som råder grunnen på Moe i dag. Og husfruen på Moe er ingen hvem som helst. Hun er tippoldebarnet til Jørgen Moes bror Ole, og dermed for tjukke slekta å regne. Hun er vant med interessen for Jørgen Moes barndomshjem.

– Ja, her har vi tatt imot turister siden1947.

Beate forteller, at Jørgen bodde på gården helt til han tok fatt på prestestudiene. Det ble et lite opphold i lesingen på tre år, da bodde han også hjemme på Moe. Ved siden av studiene samlet han eventyr, og det er nok noe av forklaringen på at han ikke ble ferdig prest før han var 40 år. Men hvilken prest!

Satt på fanget til hverandre

For selv om eventyrpresten var streng i sine prekener, var han høyt elsket av sin menighet. Som nyutdannet kom han til Sigdal/Eggedal prosti, og fikk bolig på Bjertnes prestegård i Krødsherad. Der pleide det å komme dobbelt så mange som det var plass til i kirken, så folk måtte sitte på fanget til hverandre. Moe pleide å ta et par minutter pause midt i prekenen, slik at folk kunne bytte fang.

Senere begynte han som prest i Bragernes kirke i Drammen. Moe var der da kirken strøk med i bybrannen i 1866. Da løp han i kirken, satte seg ned foran altertavla, og ba til Gud om at kirken ikke skulle brenne ned. Det endte med at folk dro presten ut av kirken, sammen med prekestolen og sølvet.

Fra grua til bispestolen

Sin siste prestestilling hadde han i Vestre Aker kirke i Oslo, der han også ligger begravet. Imidlertid rakk han også å bli biskop. Han var biskop i Kristiansand da han døde.

Hva var det som gjorde ham så spesiell? Beate mener å vite noe om det.

– Det var nok annerledes å vokse opp her enn på andre gårder. De hadde det friere, med foreldre som la vekt på å skape rom for at barna skulle leke, og det var jo ikke vanlig på den tiden.

– Hva slags type var han som barn?

– Jørgen var veldig nysgjerrig. Han likte å snakke med voksne mennesker, og hadde mange voksne venner da han var liten. Blant annet pleide han å lure seg ned i et hus som het Gesellen. Der satt han foran grua og fikk høre historier. Det gjorde han allerede da han var 6 - 7 år. Mange av historiene fikk han dessuten fra budeia, både her på gården og på setra om sommeren.

– Det heter seg at det var Gunhild budeie som startet det hele, sier Beate.

200-årsjubileet for Jørgen Moes fødsel markeres på mange måter og mange steder i år, men naturlig nok svært bredt i hans hjemkommune, Hole. Den 28. april er det jubileumsgudstjeneste i Hole kirke.