Er det fortsatt spiselig?

Du kjenner sikkert igjen situasjonen: Middagen er fortært, på bordet står isen og smelter, ingen orker mer mat. Du setter på lokket på isen og putter den i fryseren. Det kan jo være at noen får lyst på litt mer senere.

I det kalde dypet møter isklatten tyttebær fra 70-tallet og bringebær fra sommeren – i forfjor. Kanskje ligger det en frossenpizza der også? Jo større fryseboksen er, jo mer samler man på seg.

Tanken er at det skal spises, men stadig kommer det nyere fristelser på toppen og ned i dypet synker bærene og restene.

Les også: Finner indrefilet i søpla

– Eplemosen fra bestemor

Vi er i kjelleren og ser på fryseboksen til Kirsten Aasvang. Den er litt rusten på toppen, full av rimfrost på innsiden, den rommer 400 liter av likt og ulikt. På toppen ligger det Kirsten har kjøpt inn selv, nedover i dypet ligger mat som fulgte med fryseboksen da hun arvet den.

Gjensynet med maten vekker minner.

– Den grisen var usedvanlig flott og mager. Den ga 70 kilo kjøtt som jeg fikk noe av, sier Kirsten. Datoen viser at grisen ble slaktet i 2007. – Vi har marinert kotelettene og det smakte helt ok. Den store steika har derimot blitt liggende. Og liggende.

Det er mye bær i fryseren.

Kilovis med tyttebær, bringebær, kirsebær, noe som ser ut som solbær. – De ser ikke helt gode ut lenger, nikker hun og legger dem ned igjen i kulda. – Jeg må visst rydde litt, ler hun og rister på hodet. Det har lissom bare blitt sånn. Det ene har lagt seg oppå det andre og blitt glemt der nede.

– Det har jo en affeksjonsverdi – det er det siste bestemor laget, sier Kirsten. Opp kommer en eplemos med dato 1985. Den blir med til Mattilsynet.

Er den farlig?

– Nei, men det smaker nok ikke godt, sier seniorrådgiver Sidsel Sæbøe.

Foran henne ligger en ribbe fra 2007 og en eplemos fra 1985. Mattilsynet gjør ingen kontroller hjemme hos folk og det finnes ingen offentlige regler for mat som fryses i de tusen hjem.

– Frysing gjør jo ikke maten bedre, den kan i beste fall ta vare på den kvaliteten som var der i utgangspunktet. Men etter hvert som tiden går blir jo smaken forringet og vitamininnholdet mindre, sier Sæbøe. Men hun kan trøste med at bakterier ikke utvikler seg i frossen vare.

– Du dør ikke av dette, understreker hun.

Hun pirker forsiktig borti eplemosen fra 85.

- Du ser den har oksidert og blitt litt brun i fargen. Det gjør jo ikke noe, det er bare ikke så god smak på den lenger. Og svoren på grisen har blitt litt skjoldete i huden. – Det skyldes at den nærmest er blitt frysetørret etter så lang tid i boksen, sier Sæbøe. Det gjør at kjøttet også blir litt tørt i konsistensen etter steking.

– Jeg ville ikke spist den, sier seniorrådgiveren, men farlig er det altså ikke.

Tyskerne kom

Norsk frysebokshistorie går tilbake til 2. verdenskrig. Før det var frossen fisk på båt en måte å eksportere på. Med tyskerne kom de store fryseanleggene. Målet var å sørge for å ha nok forsyninger til troppene.

På 50-tallet kom mindre fryseanlegg ut til boligområdene. Der kunne man leie seg plass for et årlig beløp. 50 eller 100 liter fikk man disponere. I 1956 ble det åpnet for salg av hjemmefrysere. Men det var ikke så populært.

Folk forbandt fortsatt fryst mat tysk invasjon og det var regnet som dårlig mat.

Propaganda

Det måtte propaganda til for å snu stemningen. På 60-tallet kom den, dels gjennom kinoreklame og kokebøker om mat fra fryseren. Og NRKs radiosendinger.

– Det foregikk en voldsom propaganda for å få folk til skaffe seg fryseboks hjemme, sier Terje Finstad ved NTNU. Han har skrevet en doktoravhandling om temaet. Fryseboksen forandret det norske samfunnet.

• Les mer om avhandlingen her

Sesongene for mat ble forlenget, å fiske ble et helårsyrke, fisken ble ført til land og vi fikk arbeidsplasser i fiskeindustrien. Frossenmatprodusentene sysselsatte mange, supermarkedene vokste fram og vi kunne spise mindre salt fordi salting ble erstattet med frysing.

Se NRKs propaganda om frossenmat:

Populært og upopulært

Men først måtte man formidle det glade budskap. I 1958 ble radiokjendis Rolf Kirkvaag direktør for det nystarta Dypfrysingskontoret. Han kunne i løpet av ett år samle så mange som 20 000 husmødre på informasjonsmøte om frossenmatens velsignelser.

På radioen dukket det opp eksperter på kosthold som anbefalte frossen mat i Husmorens 5 minutter. Det var så lettvint og da husmoren hjelp i en strevsom hverdag. Nå kunne hun masseprodusere mat og fryse ned, ”så slipper hun å lure på hva det skal være til middag i dag”. Som det heter i en kampanje.

Allemannseie

Det ga resultater. I 1962 etablerte Nestlé seg i Norge. Kort tid etter solgte de 15 000 ferdige frossenprodukter. – Det overrasket meg at selskapene som solgte ferdig frossenmat var så opptatt av å lære folk hvordan de kunne ta vare på egensanket mat, men det var jo selvsagt for å få fryseboksen inn i huset, så kunne de selge varer etterpå, sier Finstad.

Etter kort tid var nordmenn og fryseboksen fast følge. – Det ble vanligere med fryseboks i Norge enn i USA, selv om amerikanerne hadde mange års forsprang.

Det var bedre helse som var målet med å fryse ned bær og fisk. – Karl Evang var en kjent helseforkjemper og han mente frosne bær holdt mer på vitaminene enn syltede bær. Dessuten var det lite vitaminer i det norske vinterkostholdet og ved å fryse ned mat kunne man lage lengre sesonger, sier Finstad.

Det var tydelige forskjeller i måten man brukte fryseboksen på i Norge og i USA. I Norge ble den først og fremst brukt til å ta vare på mat man hadde plukket, fisket, jaktet og sanket selv.

–Sjølbergingen stod sterkt i Norge. I USA kom ferdigmiddagene mye tidligere enn her, sier doktorgradskandidaten som disputerte sin oppgave i fjor.

Moderne mat

Frossenmat har etter hvert fått et slags b-stempel. FRP mente fanger i norske fengsel burde ”nøye seg med” frossenmat. Som en straff nærmest.

Nå snakkes det mye om kortreist mat og fersk mat og kvalitetsmat. Men fortsatt selges det rundt 28 millioner Grandiosa i året i Norge, ifølge Wikipedia. Det er den mest populære av alle frossenpizzaer.

Les også: Hva har du i fryseren?

Også moderne boliger er en utfordring for fryseboksen. Det er rett og slett ikke plass til dem i små leiligheter.

– Faktisk har de gamle bygårdene fra femtitallet med felles fryserom i kjelleren opplevd en renessanse, sier Finstad. Samtidig lever mange som enslige og da er ferdige middagsretter fra fryseboksen en lettvint løsning i et hektisk liv. Men det er kanskje ikke plass til en halv gris lenger. Men wokgrønnsaker i en liten pose og en pizza i en boks får plass fryseboksen som fulgte med kjøleskapet.

Det er lite sjølberging i moderne leilighetskomplekser.

Grandiosa og wok

Også i kjelleren hos Kirsten Aasvang er det en ny tid.

På bunnen har både tiden og bestemorgrisen frosset inn i evigheten, mens toppen viser at den unge familien spiser mer av den moderne frossenmaten i det daglige.

– Jeg bruker i grunnen bare den øverste delen og til høyre i boksen, sier Kirsten og legger den nyeste maten på toppen av den gamle norske sjølbergingsmaten. Snart skal hun til bunns i dette, men det haster ikke ennå.

Det kan jo fortsatt spises hvis det skulle knipe en dag.

Slik fryser du brød

Fra Frank som har arbeidet i mange år med fryseteknologi av bakervarer:

Så artikkelen om fryseboksen og vil si at brød kan godt fryses, men temperaturen må ikke være under -18 grader.
Lavere temperatur enn det vil gi skorpeløsning ,noe sikker mange kjenner til. Fordi spenningen mellom den ytre og indre skorpen blir for stor ved for lave temperaturer.

Du bør også pakke brødet inn i plastposen før det er helt kaldt, gjerne litt lunkent, for da legger fuktigheten seg på innsiden av posen og så tiner du opp brødet i posen og fuktigheten trekker seg inn i brødet igjen.

Beste måten er å skiveskjære brødene du skal fryse for det blir det ikke så stor spenning mellom den ytre skorpen og den indre.

Det at brødet blir gammelt, aldres, kommer ikke bare av at fuktigheten forsvinner, mesteparten skyldes nedbrytning av stivelsen.

Baker du selv og skal fryse hele brødet bør du understeke det litt, såkalt lettstekt, og dermed blir ikke så store spenninger i brødet.

Det er tydeligvis mange som kan mye om hvordn man fryser

Bruk innfrysingsdelen!

Mange ha kunnskap om nedfrysing av mat. Denne tilbakemeldingen kom nå (Vi har åpnet kommentarfeltet under):

Hei - og takk for spennende artikkel.

Jeg noterer med beklagelse at det i en så god artikkel ikke gjøres noe for å fortsette den smule opplæring som 'Dypfrysningskontoret' drev på -60 og -70 tallet.

Det var en 'intens' debatt om begreper. All mat som ble solgt som frysemat - mat som ved intensjon ble dypfrosset før den ble pakket ble kalt dypfryst mat, mens mat som var blitt frossen av en eller annen grunn var 'frossen mat'.

Dessverre er kunnskapen om hvordan mat skal fryses inn i dag svært beskjeden. Kunne ikke Mat-tilsynet bidra med noe mer her?

Noen få punkter:

• Pakk inn mat som skal fryses slik at forpakningen er lufttett. Dette hindrer uttørking av produktene - og det bevarer fete produkter bedre fordi fettstoffene da ikke harskner like raskt. Det finnes utstyr som trekker luft ut av plastposer beregnet på slik privat innfrysning.
  
• Mat som fryses inn MÅ fryses inn i et separat innfrysnings'rom' - og ikke sammen med allerede innfryste produkter. Selve innfrysningsprosessen krever mye og rask kulde. Dersom vi 'tillater' at det nyinnlagte skal 'stjele' kulde fra allerede innfryste varer, vil disse endre karakter. De små iskrystallene vil samle seg til større krystaller som 'skjærer' i stykker cellemembranene slik at vann frigjøres - trekkes ut - og blir til den isen du ser på bildene.
  
• Kjøl ned det som skal fryses inn på forhånd - FØR du legger det i innfrysningsrommet.
  
• Ved nedfrysning av større mengder - pakk i mindre forpakninger som passer til forbruket - og slik at overflaten er størst mulig i forhold til innfrysningsrommet.
  
• Stable IKKE masse mat på hverandre under innfrysning. Vent heller til du kan flytte det som er innfryst over i et oppbevaringsrom (eller kurv eller hylle) i fryseren.
  
• Generelt er moderne fryseskap IKKE egnet til innfrysning. Noen har et innfrysningssted i bunnen - men skjermingen mot allerede lagrede produkter er alt for dårlig.
  
• De tider som er nevnt i artikkelen gjelder nok stort sett for produkter som IKKE er pakket godt nok.
  
• Den aller beste innfrysningsmetoden brukes alt for lite .... Mat som fryses inn ved hjelp av en eller to dråper flytende gass - fryser umiddelbart. Da kan selv epler og tomater fryses - tines igjen - og nytes som ferske.
  
• Du får mye bedre smak om du tilbereder fryste grønnsaker UTEN bruk av kokende vann. Bruk mikrobølgeovn og en liten klatt smør - eller ta grønnsakene rett i en gryterett. Fisk som 'mikres' smaker utrolig godt - uten bruk av vann!

Rolf Kirkevåg var en av dem som frontet Dypfrysningskontoret - og forsøkte å bidra til mer kunnskap om både indistruelt fremstilt dypfryste produkter - og også om hvordan 'husmoren' skulle kunne fryse inn selv.

Dessverre er denne kunnskapen gått i glemmeboken.

Verst er det når jeg ser 'kolonialen på hjørnet' 'hive' ferskvarer som er like ved å gå ut opp i butikkfryseren. Da ødelegges også det meste av maten som ligger i fryseren. I tillegg blir kvaliteten på de ferskvarene (brød, påleggsprodukter og kjøtt) mindre god.

Lykke til!

Masse varme hilsener

Per-Erik Schønberg-Hansen