Harald Kleiva sier at med denne metoden kan melken brukes over et lengre tidsrom.
Foto: Rune Kjær Valberg / NRK
Petter Arnesen sier at denne teknologien har stor betydning og kan bety flere titalls millioner i sparte kostnader.
Foto: Rune Kjær Valberg / NRK– Perioden hvor laksen er fertil er egentlig én måned nå på høsten. Er melken nedfryst kan vi bruke den over et lengre tidsrom, og strekke sesongen over to til fem måneder, sier Harald Kleiva i Cryogenetics.
En tikilos lakserugg ligger på et håndkle og er klar for å tømmes for dyrebare dråper.
– Se her ja, melken ser veldig bra ut. Som fløte, konstaterer Kleiva.
Vi er med mannen, med tittelen «spesialist i reproduksjon», ut til oppdrettsanlegget ST Stamfisk i Lysøysund.
Her hentes laksespermier – eller melken – ut på vanlig måte. Men i stedet for umiddelbar befruktning av rogn, sendes de dyrebare dråpene til et fryselager i Trondheim.
Verdensledende teknologi
Det statlige selskapet Investinor har nylig investert 7,5 millioner kroner i Cryogenetics, som tilbyr verdensledende teknologi for frysing av melke.
Hovedkontoret ligger på Hamar, men på Hallsteingård i Sjetnemarka utenfor Trondheim finner vi fryseboksene på 500 liter som rommer fiskesæd lagret i flytende nitrogen.
– Vi har kommet frem til fryseteknikker som gjør at vi får en befrukningsprosent opp mot 100. Nå får vi mellom 90 og 95 prosent overlevelse. Med tidligere frysemetoder var det mye lavere, forklarer Kleiva.
Inspirert av landbruket
Idéene er hentet fra landbruket, som har utnyttet frossen sæd fra storfe siden 60-tallet. Fiskerinæringen har i liten grad anvendt nedfryste spermier, men nå er teknologien på full fart inn i oppdrettsnæringen.
– Denne nye teknologien gjør det mulig for oss å utnytte de beste hannene på flere hunner over en lang periode, konstaterer Petter Arnesen, avlsdirektør i Marine Harvest.
Kan bety flere titalls millioner
Norges største lakseprodusent mener næringen kan tjene fett, nå som avlen i større grad kan styres og friskere fisk blir resultatet.
– Noen få prosent i sykdom eller forbruk av fór kan bety flere titalls millioner kroner, slår Arnesen fast.
Teknologien kan også bli god butikk for selskapet i Trondheim, som foreløpig har rognprodusenter i Chile, Canada , Skottland, og Australia på kundelista.
– Foreløpig er dette et supplement til tradisjonell befruktning, men vi ser stadig nye måter å utnytte laksespermen på, sier Kleiva.
