Sextrakasserer for å få mer sex

– Når vi sier at noen er ei hore, så mener vi ikke det på ordentlig, sier Karoline (18).

– Det er på tull, altså sier Susanne (18).

– Vi kan bruke ord om noen som homo eller fitte sier Gard (18).

I arbeidslivet er sextrakassering et stort problem. Det kan det også være på videregående skole, men Kennair og Bendixen mener dette er så utbredt at vi må se på hvilke mekanismer som ligger bak.

Svært utbredt

De to ungdommene trekker fram svært så vanlige eksempler fra hverdagen til norsk ungdom. Så mange som halvparten av ungdommene i undersøkelsen oppgir at de har blitt seksuelt trakassert verbalt.

10 prosent rapporterer at de har blitt trakassert fysisk.

Det viser en spørreundersøkelse med 1.610 elever fra ni videregående skoler i Sør-Trøndelag i regi av de to psykologene Mons Bendixen og Leif Edward Ottesen Kennair ved Psykologisk institutt på NTNU.

Resultatene fra den trønderske ungdomsundersøkelsen blår nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet «Evolution and Human Behaviour».

Signal til mulige sexpartnere

Biologiske forklaringer går ut fra at ønsket om sex er noe av det mest grunnleggende for mennesket, fordi det gir mulighet for biologisk reproduksjon.

– Poenget er at mange bruker trakassering for å undersøke om den andre er interessert i sex for sexens skyld, sier Leif Edward Ottesen Kennair, forsker og instituttleder ved Psykologisk institutt.

– Hvis jeg som mann disser en annen mann så oppnår jeg å gjøre meg selv mer attraktiv.

– En som sextrakasserer andre av samme kjønn signaliserer at han eller hun ser på sex som en slags konkurranse, og ikke noe som er knyttet til følelser for den man har sex med.

Dersom den sextrakasserende mannen har kvinner som publikum får trakasseringen flere betydninger.

- Hvis en jente ser meg disser en kompis så skal hun bli mer interessert i meg og mindre interessert i han.

Konkurranse også jenter imellom

Konkurransen handler ikke bare om å bli valgt, men også om å kunne velge. Det er forklaringen på at også jenter i undersøkelsen svarer at de trakasserer andre jenter.

– Jenter kan slåss om hvem som er penest i jentegarderoben, ved å sammenlikne ulike kroppsdeler eller se hvem som har for mye eller for lite hår her og der. Dette handler også om seksuell konkurransen, og om muligheten til å ha sex med dem de ønsker å ha sex med.

– Dette skjer ikke bare i garderoben, men også i klasserommet, på gangen og på skolegården.

Ikke alltid uønsket

Seksuell trakassering defineres som seksuelle tilnærmelser som er uønskede, truende eller uvelkomment for den som blir utsatt.

Det er med andre ord den som er mottaker for henvendelsen som avgjør om han eller hun føler seg trakassert. Det igjen har mye hvor attraktiv avsenderen er, ifølge forskerduoen.

– Brad Pitt vil nok slite veldig med å bli opplevd som trakasserende.

– Den som signaliserer sterkt at han eller hun ønsker å ha uforpliktende sex vil bli forstått av flere andre med samme interesse. Dette vil igjen lokke frem flere forsøk på å se om man er interessant.

– Vi kjenner oss igjen

Forskning om sextrakassering er noe som interesserer ungdom. Sist uke fikk
350 elever fra 12 videregående skoler i Sør-Trøndelag en forelesning fra de to forskerne om resultatene fra elevundersøkelsen.

Etterpå snakket jeg med fire 18 år gamle lever fra Byåsen videregående skole som alle syntes foredraget var opplysende: Gard, Susanne, Karoline og David.
Gard kjenner seg igjen i beskrivelsen av at om lag halvparten blir utsatt for sextrakassering.

– Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det forskerne fortalte, sier Gard.

– Særlig at det kan gå ut over andre gutter.

– Kan slenge ut et «Homo»

Han forteller at det i kameratgjengen hans kan gå vilt for seg.

– Mange løse ord blir slengt ut. Det kan være ord som homo og fitte. Jeg kan utbryte «– Faen for en homo du er!», når David slår meg i et dataspill.

– Mye er ment som tøys, men ikke alle takler det like godt alltid.

Også David kjenner seg igjen.

– Jeg tar det ikke så veldig tungt. Dette skjer innen vennegjengen. Det meste er på tull.

– Noen er mer aktive enn andre

Likevel er han åpen for at forskerne har et poeng når de sier at sextrakassering har et annet formål, nemlig å regulere konkurransen om damene.

– I min gjeng er det noen som er mer aktive enn andre med å disse andre og komme med slengbemerkninger.

– De er gode til å ordlegge seg og de kan dra damer, ja.

– Ikke OK å disse små pupper

Også jentene kjenner seg litt igjen i forskningsmaterialet.

– Det er ikke sånn at vi jentene kaller hverandre hore på ekte. Det er på tull, sier Karoline.

Det er ikke OK å snakke nedsettende om puppene til en annen jente.

– Det er bare noe man ikke gjør, sier Karoline.

– Men hvis en venninne føler at hun har små pupper så kan hun kanskje være åpen på det og så: Ah. Jeg har så små pupper”. Da kan vi andre si ”_ Ja. Du har det” på tull.

Derimot er det akseptert å skryte av utseende til andre jenter i vennegjengen.

– Det er mer ok å si at man skulle ønske man hadde puppene til ei jente som har fin pupper, sier Susanne.

Usikkert om trakassering virker

De 1.610 tenåringene var gjennomsnittlig 17 år gamle da de deltok i spørreundersøkelsen. Flere av spørsmålene handlet om hvor aktive de var seksuelt.

Flere jenter enn gutter oppga at de hatt minst én sexpartner siste år (63 prosent av jentene mot 48 prosent av guttene). Også når det gjelder tilfeldig sex (one night stands) er jentene mer aktive (46 prosent av jentene mot 40 prosent av guttene).

Forskerne har funnet at de som er seksuelt mest aktive også er de som deltar i mest i sextrakasseringen.

– Det er en viss sammenheng mellom hvor mange sexpartnere du har hatt og hvor mye du trakasserer, sier Bendixen.

Slitsomt å være pen

Likevel kan det være at noen aktive utøvere av sextrakassering ikke får mer sex likevel.

– Hvis du står lavt på rangstigen når det gjelder sex vil du bli valgt bort av det motsatte kjønn. Dermed vil dine framstøt i større grad bli oppfattet som trakasserende.

– Betyr det at det er slitsomt å være pen?

– De attraktive får flere seksuelle henvendelser, og må derfor selektere mer aktivt.

– Dersom du får mange henvendelser fra personer du ikke synes er attraktive vil du oppleve deres seksuelle tilnærmelser som trakasserende.

Forteller hverandre om sexlivene sine

Noe som kan gi status i vennegjengen er å fortelle de andre om sexlivet sitt.

– De nærmeste snakker om det meste. Når det har skjedd noe en helg deler vi siste nytt på skolen mandagen etter. Men vi sprer det ikke til alle, sier Karoline.

Dette bekreftes av Susanne.

– Jeg tror ikke dette er så stort nå lenger at ei venninne har ligget med noen. Jeg tror ikke folk bryr seg så mye nå lenger.

Diskuterer damer

Blant guttene er det på samme måten.

– Vi får vite hvem som har hatt seg med hvem. Vi får vite ting, ja, sier Gard.

– Får dere vite hvor bra dama var også?

– Ja. Enkelte ganger ja. Men jeg tenker ikke så mye på det. Hvis jeg får høre at ei jente har ligget med mange vil jeg først bli bedre kjent med henne før jeg gjør meg opp en mening om henne.

Forkaster feministisk teori

Til nå har den feministisk orienterte forklaringen på sextrakassering vært mest utbredt. Den går ut på at menn trakasserer kvinner seksuelt for å utøve makt.

– Forskning på sextrakassering ser vanligvis på menn som trakasserer og kvinner som blir trakassert. Datamaterialet vårt viser imidlertid at trakassering fra samme kjønn nesten er like utbredt som trakassering av det motsatte kjønn, sier de to forskerne

– Vi finner ikke bevis for at sextrakassering er motivert ut fra ønsket om makt eller aggresjon, sier forsker Mons Bendixen.

Biologisk forklaring

I stedet gir de to psykologene en konkurrerende forklaring på sextrakassering, basert på en evolusjonspsykologisk teoretisk ramme. Her forstås ønsket om sex som noe av det mest grunnleggende for mennesket, fordi det muliggjør biologisk reproduksjon.

– Motivet er en seksuell interesse hos folk som synes det er OK å ha sex uten at de knytter følelser til den de har sex med.

– Det at undersøkelsen er tatt opp blant tenåringer i videregående skole bidrar dessuten til å gi et mer sammensatt bilde av sextrakassering enn forskerne hittil har klart å gjengi.

– Arbeidslivet har et mer etablert makthierarki, med sjefer som bestemmer over hverdagen til arbeidstakere. På en videregående skole er deltakerne en mer likestilt når det gjelder alder og formell posisjon, selv om det selvfølgelig er forskjeller i status her også.

Må selv tåle steken

Et annet funn er at de som trakassering andre mye også selv blir utsatt for mye sextrakassering. Hvis sextrakassering hadde vært et middel for å utfordre rangen i et makthierarki ville en med høy posisjon i hierarkiet ikke godtatt å bli utsatt for sin egen hersketeknikk.

– De som utsetter andre for en del handlinger som oppleves trakasserende blir også selv gjenstand for henvendelser av seksuell art.

– Neppe en bevisst prosess

Når Bendixen og Kennair mener at de har avdekket den egentlige årsaken til at mange unge trakasserer andre seksuelt tror de ikke de unge er klar over denne sammenhengen selv.

– Spør du unge mennesker om hvorfor de trakasserer vil du få veldig mange ulike svar.

– Den som trakasserer andre er ikke bevisst på hvorfor de gjør det, mener Mons Bendixen.

Begynner å trakassere i intervjuet

Mens David svarer på mitt spørsmål om han bruker mye energi på å tenke over hvem han har sjans hos, blir han utsatt for seksuell trakassering fra sin kompis Gard.

– Jeg har mange jentevenner, men han tenker ikke så mye over hvem av dem jeg har sjanse hos, sier David.

– Han har jo bare jentevenner, avbryter Gard.

–Nei. Jeg har en del guttevenner også, innvender David.

Men skaden har allerede skjedd. Susanne og Karoline oppfatter dette som en nedsettende kommentar om David.

Usikker vinner

De to kvinnelige tilskuerne Karoline og Susanne sier de har mest sympati med David.

– David ser mest sympatisk her nå, sier Susanne.

– Jeg kan oppfattes som litt cocky i blant, innrømmer Gard.

– Men du oppfattes av forskerne som vinneren her?

– Jeg takker for det, sier Gard stolt.

– I praksis er han taperen, repliserer David syrlig tilbake.

Sånn går praten i ungdomsmiljøet. Og nå vet vi også kanskje hvorfor.

Her er en del av svarene fra NTNU-undersøkelsen, publisert i «Evolution and Human Behaviour» i september 2012, eller foreløpige datapresentasjoner i 2008: