Åpner for felles bombrikke

Det sa samferdselsminister Marit Arnstad under en konferanse med bomvegselskapene i Trondheim i dag.

En standardbrikke kan redusere administrative utgifter, og gjøre det enklere for både bilister og bomvegselskaper.

Svært mange land i Europa bruker bomveger for å finansiere utbygging av motorveger og andre vegprosjekter. Behovet for samordning slik at systemet blir enklere å bruke og at driften blir mest mulig økonomisk effektiv, øker stadig.

Dette arbeidet står høyt på agendaen i EU, og det er allerede vedtatt en felles standard for elektronisk betaling av bompenger.

Vil starte med lastebiler

– En standard bombrikke vil være en løsning, men det kan ta tid før brikken er på plass i alle kjøretøyer, sier samferdselsminister Arnstad.

– Vi har kommet langt i utviklinga når det gjelder tunge kjøretøy. Når det gjelder persontransporten, er det litt mer komplisert, særlig personvernmessig. Datatilsynet har hatt en del innvendinger, så vi må nok bruke litt mer tid på vurderinga av saken, sier Arnstad.

– Turistområdene sier at de taper mye penger på at det ikke er innført en felles bombrikke, hva tenker du om det?

– Jo, jeg ser den problemstillinga. Og det er viktig at alle som bruker vegen der det er bompengeinnkreving, også skal betale det det koster å bruke denne vegen, sier hun.

Tror ikke brikken er langt unna

Et flertall i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget gikk i mai i år inn for å se på muligheten for å innføre en standardbrikke i Norge.

Leder av komiteen, Knut Arild Hareide, er fornøyd med signalene Arnstad ga i dag, til tross for at hun først vil innføre det i tunge kjøretøy.

– Det å få en brikke i alle biler, vil gjøre at vi får kostnadene ned, og vi får brukt pengene på samferdsel og infrastruktur – det vi har lyst til å bruke pengene på. Det er jo ingen som ønsker at vi skal bruke pengene på administrasjon.

Hareide tror ikke at en slik brikke er så langt unna.

– Dette er noe som transportkomiteen vil behandle om et halvt år, så vedtakene vil eventuelt komme om et halvt år. Videre vil det nok ta et par år før vi kan få dette iverksatt. Innen to til tre år kan vi ha dette systemet på plass.

– Det er vanskelig å si et helt eksakt tidsperspektiv, men jeg tror ikke det skal gå så lenge før vi ser en slik brikke i de tunge kjøretøyene, sier Marit Arnstad.