Hopp til innhold

– Han var Norges første fredsmekler

Norgeshistorien kunne ha blitt en helt annen, hadde det ikke vært for en ganske så anonym skald.

Bilde ved Stadsbygd skole av Paul A. Størseth

Bilde er laget av kunstneren Paul A. Størseth og viser skalden Guttorm Sindre som megler mellom Harald Hårfagre og Halvdan Svarte.

Harald Hårfagre sto i sin tid klar til å gå til krig mot sin egen sønn, Halvdan Svarte i Trøndelag.

Både kongen og to av sønnene hans kunne ha falt, og norgeshistorien kunne ha blitt en helt annen.

Men så tok skalden Guttorm Sindre grep.

– Jeg tror vi kan kalle han norgeshistoriens første fredsmekler, sier pensjonert lærer ved Stadsbygd skole i Rissa, og historiker, Johan Rein.

Historisk åker

Ved Rein Kloster på Kvithyll i Sør-Trøndelag ligger en åker, som i flere generasjoner bare har gått under navnet «kjempe-ekra».

Åkeren, som ligger i Rissa, er ca 30 mål, ligger like nedenfor husene til grunneier Anton Kvithyll, og strekker seg langs fjæresteinene.

Men denne åkerlappen rommer en historie langt utenom det vanlige. Og er et vitne om et drama som kunne endret norgeshistorien.

Johan Rein og Anton Kvithyll i Rissa

Johan Rein og Anton Kvithyll foran 'Kjempe-ekra'.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden, NRK

Klare til krig

Se for deg båter like utenfor landet her. På åkeren står hester, menn, de har våpen, hele situasjonen er veldig amper og spent, sier Rein.

Harald Hårfagre hadde samlet Norge til et rike i 872. Han hadde mange sønner, flere av dem var halvbrødre.

Landet ble delt opp i områder, hvor flere av sønnene ble satt til å styre.

– I Trøndelag satt Hårfagres sønn Halvdan Svarte, mens på Vestlandet rådde halvbroren Erik Blodøks, forteller Rein.

Erik Blodøks er fra Snorres kongesoger kjent som en mann som kunne styre hardt og brutalt, og har med det fått tilnavnet Blodøks.

Forholdet mellom Erik Blodøks og Halvdan Svarte, som hadde samme navn som Hårfagres far, var dårlig.

Halfdan Svarte og Harald Hårfagre

Harald Hårfagre og sønnen Halvdan Svarte vær nær ved å barke sammen i et slag som kunne ha forandret norgeshistorien.

Foto: frå Flateyarbok

Mordbrann i Agdenes

En gang rundt 915, da Erik Blodøks var på besøk i Selva i Agdenes kommune, brente Halvdan Svarte ned hele gården hvor Erik Blodøks holdt hus.

– Folk brant inne i husene. Målet var å ta Erik Blodøks, men han berget, fordi han sov i uthuset. Han ble meget sint og reiste ned til faren Harald Hårfagre, som på denne tiden var en gammel mann, som mest trolig bodde på kongsgården på Karmøy. Sammen drar de to oppover til Trøndelag for å ta Halvdan Svarte, sier Rein.

Hårfagre og Blodøks med sin hær legger til i Kvithyll i Rissa. Halvdan Svarte med sin hær, drar fra Lade i Trondheim, over til Stadsbygd i Rissa. Kun få kilometer skiller de to hærene.

Det kunne ha blitt et blodbad hvor noen av norgeshistoriens mest kjente navn falt, men i stedet griper skalden Guttorm Sindre inn.

Skalden tar grep

Skalden Guttorm Sindre hadde jobbet for begge de to hærlederne.

Han hadde tjenestegjort hos Harald Hårfagre, og hos Halvdan Svarte. Han kjente de begge. Og de skyldte han ei tjeneste.

Til begge hadde Guttorm Sindre laget fine kvad.

Begge høvdingene hadde likt kvadene veldig godt, men Sindre hadde aldri tatt i mot betaling. I stedet hadde skalden sagt at hvis det ble behov en gang, så måtte de lytte til han.

Bilde i Rissa Rådhus, laget av Oscar Bergsaune

Mosaikk som illustrerer hendelsene i Rissa, laget av kunstneren Oscar Bergsaune.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden, NRK

Nå sto Guttorm Sindre der, og syntes det var for ille at far og sønn skulle gå til krig mot hverandre, sier Rein. Skalden Guttorm Sindre begynte å mekle.

– I et forsøk på å få til fred mellom far og sønn, ser jeg for meg at han rir frem og tilbake i skytteltrafikk over åsen i full galopp.

Det er omtrent ei mil hver vei.

– Og det fine er, at det gikk bra til slutt. Guttorm Sindre greier å få til fred mellom Harald Hårfagre, Erik Blodøks og Halvdan Svarte, sier Rein.

«Kjempe-ekra» er vitne

Skalden Guttorm Sindre snakket, meklet, og nådde til slutt fram. Krigen mellom far, sønn og halvbror ble avlyst.

Folkene hadde stått klar ved Kvithyll. Nå var det bare for hæren å trekke seg tilbake i båtene.

– Det heter «Kjempe-ekra» her. Det kan være fordi de gjorde seg klar til kamp. Men egentlig så ble det en fredsplass, sier Rein.

I Snorre, i Soga om Harald Hårfagre står det blant annet:

Kong Harald låg med hæren sin ute ved Reinsletta. Da for det sendebod mellom dei. Det var ein gjæv mann som heitte Guttorm Sindre. Han var i hæren med Halvdan Svarte, men hadde før vore med kong Harald, og han var ein kjær ven av dei begge to.

Markerer 1100 år

I dag ligger åkeren der helt anonym som de fleste åkrer. Grunneier Anton Kvithyll dyrker havre på den i år.

– Jeg tenker ikke noe spesielt på det. Den har i alle de år blitt kalt for «kjempe-ekra». Jeg vet ikke om de som er unge kjenner historien lenger, men de litt eldre i nærområdet kjenner navnet og bakgrunnen for det, sier Kvithyll.

Snart er det 1100 år siden slaget som kunne ha endret historien, ikke ble noe av.

– Kanskje er det på tide å gjøre noe. Med å minnes en slik viktig person. Jeg vil kalle han Norges første fredsmekler, sier Johan Rein.

Kongsgården til Harald Hårfagre på Avaldsnes

Illustrasjon av kongsgården til Harald Hårfagre slik den kunne sett ut på Avaldsnes i Karmøy.

Foto: NRK

Rissa kommune har to kunsverk inspirert av hendelsen.

I Rissa rådhus henger en mosaikk av Oscar Bergsaunet. I biblioteket på Stadsbygd i Rissa henger et bilde av Paul A. Staurset.

– Det kunne tross alt vært på dette stedet Harald Hårfagre hadde dødd, i stedet for i sotteseng på Karmøy, sier Rein.