Hopp til innhold

Bynære bønder selger opsjon på dyrkamark

Landbruksdirektøren i Sør-Trøndelag ønsker et forbud mot private avtaler som gir utbyggere rett til å kjøpe dyrka mark med mål om å bygge der i framtida.

Nybygg på dyrkamark på Torgård i Trondheim.

Private utbyggere sikrer seg adgang til dyrkamark ved å betale gårdbrukere for retten til framtidig bruk av jorda.

Foto: Anne Heidi Røstad / NRK

Landbruksdirektør i Sør-Trøndelag Tore Bjørkli vil at opsjonsavtaler skal omfattes av dagens konsesjonsregelverk. Han mener slike avtaler har uheldige konsekvenser for jordvernet, og bør forbys, skriver avisa Nationen.

– Det er en logisk brist

En opsjonsavtale på kjøp av landbruksjord er en avtale mellom to private parter, en utbygger og en grunneier, der det offentlige ikke er involvert.

Kjøpet gjennomføres kun dersom utbygger til slutt lykkes med å få omregulert jorda til andre formål enn landbruk.

– Det er en logisk brist at utbyggere får kjøpe rettigheter til landbruksjord, uten at det er omfattet av konsensjonsbehandling, sier Bjørkli til Nationen.

Stor interesse for omdisponering fra både utbyggers og grunneiers side fører ifølge han til økt press for nedbygging av matjord.

Private aktører tar over byplanleggingen

Øyvind Christensen i Nhp Eiendom AS sier til Nationen at private aktører i stor grad har tatt over kommuners rolle i byplanlegging. Han understreker likevel at det er politikerne som til syvende og sist bestemmer.

– Vi foretar analyser for å se hvor vi mener byen utvikler seg og hvor det er behov for areal for fremtiden. Deretter skaffer vi avtaler med grunneier og legger til rette for utbygging der.

– De flinkeste utbyggerne gjør et grundig arbeid i tråd med det byen ønsker seg, sier Christensen.

Nybygg på dyrkamark på Torgård i Trondheim.

Opsjonsavtalene fører ifølge landbruksdirektøren i Sør-Trøndelag til økt press for nedbygging av matjord. Som her på Torgård sør i Trondheim.

Foto: Anne Heidi Røstad / NRK

Ingen vil snakke om avtalene

Gårdbruker Berit Haugru sier til Nationen at hun tror noe av grunnen til hemmeligholdet rundt opsjonsavtalene kan være jantelov.

– Man skal liksom ikke tjene raske penger her i landet. I tillegg er det nok mange bønder som sitter med en følelse av å ha gitt opp når de selger jorda si til utbyggere på denne måten, sier hun.

Grunneier Lars Kvenild skjønner ikke hvorfor ingen vil snakke om avtalene. Han vil likevel ikke gå i detalj om sin avtale med Nhp Eiendom på 60 mål matjord i Torgård i Trondheim.

– Valget for meg som grunneier i et pressområde var enkelt. Det ble mer lønnsomt å selge jord enn å drive landbruk, sier han.