– Nazibautaen må ligge

Kolbein Dahle var i utgangspunktet positiv til å grave den opp, men etter massakren 22. juli i fjor har han endret mening.

– Siden 22. juli i fjor har de høyreekstreme fått komme frem med så mange synspunkter at jeg synes det er utidig å begynne å grave frem nazihistorie på denne måten, sier han.

Nasjonal Støttegruppe etter 22. juli ønsker ikke å kommentere dette utspillet.

– Vi konsentrerer oss om arbeidet med ettårsmarkeringen, sier styremedlem Narve Normelan.

• Les også: Nazibautaen bør vises fram

– Vil tiltrekke seg ekstremister

– Jeg er redd en eksponert bauta vil tiltrekke seg ekstremister. Dette har vi har sett tidligere, selv om den har vært nedgravd, sier Kolbein Dahle.

Dahle sier han ikke har fått noen henvendelser fra berørte etter 22. juli i forbindelse med en eventuell fremvisning av nazibautaen.

– Veldig mange mener det er greit å dra frem historien fordi vi kan lære av den. Men 22. juli viser at det er andre som absolutt ikke lærer, sier han.

– Vi har sett at ekstremsynspunkter kan smitte.

Dahle presiserer at dette er hans personlige standpunkt, og at det ikke har vært oppe i styret i fortidsminneforeningen i Nord-Trøndelag.

• Les også: Vil grave den opp

Vil ha mer fokus på Olavsstøtta

Dahle synes Stiklestad har for mye fokus på NS-bautaen.

– Så lenge jeg er leder av fortidsminneforeningen vil jeg stå for at vi skal legge arbeid i bautaen fra 1807 og at den skal være i hovedfokus både i 2014 og i 2030, sier han.

Olavsstøtta, et monument over Olav den hellige, ble reist i 1807. Den ble fjernet da NS-bautaen ble reist i 1944, lagret på Verdalsøra og satt opp igjen i 1945.

– Det er den som bør ha fokus på Stiklestad, og ikke den nazibautaen, sier Dahle.

Dahle mener at jubileet i 2030 ikke skal overdøves av en politisk nazihistorie, men være en kristen markering.

• Les også: Quislings sekretær: Grav opp bautaen

Stiklestad ønsker avdekking

Nazibautaen ble reist av Nasjonal Samling i 1944. Den ni meter høye steinen er dekorert med solkorset og en strofe fra diktet «Tord Foleson» av Per Sivle.

Etter freden i 1945 ble bautaen sprengt i 3 deler, veltet og dekket med jord. Bautaen ligger like ved monumentet over Olav den hellige.

Bautautvalget på Stiklestad, ledet av konservator Per Steinar Raaen, ønsker å avdekke bautaen.

– Det er et symbol på undertrykkelse og brudd på menneskerettighetene og vi skjønner at det skaper følelsesmessige reaksjoner, sa Raaen i forbindelse med at bilder av den utgravde bautaen ble vist frem for første gang i 2010.

I 2010 var Kolbein Dahle var positiv til at bautaen kunne eksponeres offentlig, mens Fortidsminneforeningen sentralt den gang sa nei.