I Overhalla i Nord-Trøndelag har to unge kvinner hatt en uvanlig sommerjobb i fem år. Aina Heilong og Kristine Moskille er roere og guider for laksefiskerne. Det betyr at de må være usedvanlig interessert, og oppdatert på laksen i elva.
– Jobben til en roer er å ro på laksen til fiskeren, og så må man være hyggelig. Vi skal jo sitte og prate tull med en ukjent person i opp til ti timer om dagen, så omgjengelig må man være, sier Kristine Moskille.
– Det er jo ingen jenter som ror
Som barn tilbrakte Moskille og Heilong de fleste sommrene i elva sammen med fiskerne.
– Vi snakka mye med dem da de hadde lunsj. Da jeg var 12 år spurte en av fiskerne om jeg ikke skulle bli roer. Da svarte jeg spontant at det var da ingen jenter som drev med det, Heilong
Men etter noen år var det nettopp Aina som satt i båten og hadde hovedansvaret.
– Jeg dro hjem og sa til mamma og pappa at det er roer jeg skal bli!, sier Aina.
Null skepsis
Selv om dette har vært en mannsdominert jobb i mange år er ikke fiskerne skeptiske til de kvinnelige roerne.
– Jeg har full tillit til disse unge damene, sier danske Christan K. Ibsen.
– De første gangene vi hadde denne jobben var det noen som var litt skeptiske. Men i den senere tiden er det flere som synes det er kjekt med kvinnelige roere, sier Kristine Moskille.
Kaldt under åpninga
, men roerne deler ikke bekymringen.
– Vi må alltid ha trua. Det er mye laks i elva så det handler bare om å få den på kroken. Man må jo satse om man skal vinne, sier Heilong.
