Hopp til innhold

Mange observasjoner av uønska art

Det har kommet inn mange observasjoner av mårhund etter at NRK viste et program om den uønskede arten på TV 1. mai.

Mårhund

Siden 1. mai mener stadig flere at de har fått et glimt av denne uønska karen.

Foto: Rafal Kowalszyk/DN

En av dem som er sikker på å ha sett mårhund er Finn Ove Christiansen.

– Jeg har fulgt med på flere reportasjer om dette dyret, og jeg så med en gang at dette var en mårhund. Jeg er 99,9 prosent sikker på at det stemmer, sier Finn Ove Christiansen.

Flere observasjoner

Han er en av flere som har observert den uønska arten i den siste tida. Det var på tur ut til hytta på Otterøya i Namsos at Christiansen så mårhunden.

Men også flere steder i Trøndelag har folk sett dyret. Både i Grong, Stjørdal og Verdal er det meldt fra om observasjoner av den uønska reirplyndreren.

– Ta kontakt

I april gikk Direktoratet for naturforvaltning ut med ei oppfordring til folket. De ønska tilbakemeldinger dersom noen hadde sett mårhund.

– Da har vi en mulighet til å spore opp og ta livet av den og stoppe invasjonen som er på gang, sa direktør Janne Sollie i direktoratet til NRK.

Erik Lund i Direktoratet, bekrefter at TV-programmet 1. mai har ført til flere observasjoner.

– Når vi går ut og etterspør meldinger fra folk som har sett mårhunden, så er de fleste veldig flinke til å ringe inn observasjoner, sier Lund.

– Avhengig av flere tips

Direktoratet for Naturforvaltning sier at de er avhengige av flere tips før de setter i gang aksjoner for å prøve og fange mårhunder.

Finn Ove Christiansen har i hvertfall meldt inn det han så.

– Det rapporterte jeg straks jeg var framme ved hytta, og deretter fulgte jeg opp saken over helga, sier han til NRK.

Spiser alt

Mårhunden er altetende, og kan gjøre store innhogg i for eksempel bestander av amfibier og bakkehekkende fugl.

Fordi den reproduserer raskt og danner tette bestander, vil den være svært effektiv til å spre uønskede parasitter og sykdommer, opplyser DN.

– Russerne begynte å sette ut mårhund i 1930 for å jakte på den, samt bruke den i pelsproduksjon, sier vitenskapelig rådgiver i NINA, Kjetil Bevanger, til NRK.

Det gikk ikke mange år før arten hadde spredt seg over flere millioner kvadratkilometer store områder i Europa.