– Vi håper i første omgang å finne rester av klosterbygninger. Vi har noen historiske opplysninger med gamle kart og arkeologiske kilder med påviste grunnmurer fra kirken som har vært på Elgeseter kloster, sier Arne Anderson Stamnes, stipendiat ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Augustiner-kloster
Elgeseter kloster lå like sør for Trondheim sentrum og ble omtalt første gang i 1183. Det ble nedlagt ved reformasjonen, ifølge en artikkel på nettsiden til Den katolske kirke.
Arkeolog Kristin Foosnæs og stipendiat Arne Anderson Stamnes.
Foto: Mette Moslet Kjesbu / NRK
Harald Hardråde skal være gravlagt i området.
Foto: WikipediaDette var et Augustiner-kloster og i 1564 brant det. I dag er det ingen ting igjen som er synlig over bakken.
En del av husene i Klostergata i Trondheim antas i å hvile på fundamenter til de gamle klosterbygningene.
– Hele østfløyen av dette klosteret har aldri vært påvist. Vi vet ikke engang om det har vært en østfløy eller om det finnes spor av de bygningene, sier Anderson Stamnes.
– Vi leter primært etter bygningsrester. Det området vi undersøker akkurat nå er litt utenfor det som opprinnelig har vært gravfelt, men det kan hende det dukker opp graver innenfor dette området. Det vet vi ikke før vi har prøvd, sier stipendiaten, som har med seg arkeolog Kristin Foosnæs i arbeidet.
Kongegrav
En av dem som skal være gravlagt i dette området er Harald Hardråde.
Han skal ha blitt flyttet til Trondheim etter at han ble drept i slaget ved Stamford Brigde i 1066.
– Han ble visstnok flyttet til kirken som har stått her, posisjonen til alteret er omtrent midt i gaten eller fortauet rett på den andre siden av den tomta der vi jobber nå, sier stipendiaten.
- Les også: Konge begravet under asfalt
I utgangspunktet kommer de ikke til å dekke området hvor Hardråde kan være gravlagt.
Trenger ikke grave
Jakten etter klosterrestene skjer ved hjelp av geofysiske undersøkelser, da kan man sjekke hva som er i bakken uten å grave.
En av flere slike metoder består i å sende signaler ned i bakken, omtrent som når man bruker et ekkolodd.
- Les mer om: Arkeologi og historie
– Vi ser ting på en skjerm. Georadaren samler inn mange profiler, tverrsnitt av bakken. Når vi er ferdige med å samle inn dette systematisk kan vi koble det sammen til kart over variasjoner til forskjellige dyp, helt ned mot tre-fire meter, sier Arne Anderson Stamnes.
Resultatene av arbeidet som nå er i gang presenteres 23. mai.
