– Det er veldig stort å få framført dette manuset her, og det blir tøft på premieren, sier Elise Sjøgren. Til daglig elev i 10-klasse på Blussuvoll skole i Trondheim.
Siden februar har hun tilbrakt mange timer på Trøndelag Teater, der hun og sju andre ungdommer har fått antatt sine manus. De har vært med å utvikle teksten til teaterforestillinger under kyndig veiledning.
Ny norsk dramatikk med andre ord. Elise Sjøgren er den ferskeste av dramatikerne som har vokst fram.
Vokst på dette
– Ideen er å slippe til ungdom med sine dramatiske tekster og la dem skrive om hva de er opptatt av og hva de mener er viktig å gå i teateret for å se, sier regissør Rita Abrahamsen.
Hun har lang fartstid i dette håndverket. Helt fra starten av regiutdanninga si i England, rundt 1980, har hun vært på hogget for nye tekster og spirende dramatikk.
– Det er flott å jobbe med tekster som ikke er bearbeidet før. Da gjelder det å være åpen for å se potensialet i teksten. Det å finne ut i hvilket landskap manuset lever og svinger i. Her finnes det ingen fasit, men mange muligheter.
De som skriver gjør det forskjellig. Tekstene blir oppfattet ulikt. Meningen i et maleri ligger ikke i selve bildet, men mellom bilde og den som ser på. Slik er det for teater også. Her skal det være flere tolkningsmuligheter.
Den store skrekken er å ikke ha oppdaget hvilke gullkorn som kan ligge i teksten, sier Abrahamsen.
Men nå er det nok prat. Nå skal stykkene gjennomkjøres. Regissøren tar tak. Snart er det urpremierer.
Stor interesse
I desember 2011 søkte Trøndelag Teater etter unge dramatikere mellom 13 og 19 år. De kunne levere manus eller skisser om det de hadde på hjertet. Og mange slo til. Flere titalls.
Åtte er plukket ut. Fire skal framføres som enkle produksjoner, fire blir vist fram som lesestykker. De fleste av profesjonelle skuespillere.
– Jeg så annonsen og gikk i to måneder og tenkte på hva jeg skulle skrive. Like før fristen gikk ut, kom jeg på det. Det bare dukket opp, sier Elise som aldri har gjort noe i nærheten før.
Hun leverte en ide, fikk den antatt, og så startet arbeidet. Hennses stykke handler om to unge som forsøker å utvikle kjærligheten, men der den ene ikke behersker de sosiale kodene.
– Har vokst på prosjektet
– Vi har jobbet med en dramatiker, med skuespillere og fått hjelp til å skrive bedre, til å utvikle teksten, til å komme videre. Vi har spilt for hverandre og blitt en del av et miljø. Åtte unge dramatikere og mange profesjonelle, sier Elise Sjøgren.
Hun er ikke i tvil om at hun har vokst på prosjektet. Lært mye om seg selv og andre. Og ikke minst om teater.
– Jeg har blitt mer sikker på meg selv. Fått mange innspill og fått velge selv hva jeg skulle ta med videre. Jeg har våknet midt på natta med en ide, skrevet en ned og utviklet den videre senere.
Egentlig startet jeg ikke med å skrive manuset på ordentlig før prosessen med teateret var i gang, sier hun.
– Morsomt og inspirerende
– Vi har hatt diverse workshops for å gi dem skriveverktøy. Vi har hatt skriveøvelser og dramaøvelser, vi har hatt improvisasjoner med skuespillere og de har lært hvordan skuespillerne jobber med tekster.
De har lært hvordan profesjonelle dramatikere går fram. Det er morsomt og inspirerende.
– Og det er kanskje viktig for flere enn meg, sier Abrahamsen.
Framføringene er åpne for publikum og utspiller seg på en av de små scenene på Trøndelag Teater. Det er høyst ulike stykker som skal framføres.
– Hva som skjer videre med dem, vet jeg ikke. Noen av dem blir kanskje utviklet til litt lengre stykker.
Fortsetter med teater
At dette sår spirer, er det liten tvil om.
– Jeg har søkt på dramalinja på Charlottenlund videregående skole i Trondheim, sier Elise Sjøgren.
– Jeg vet ikke om jeg fortsetter å skrive, jeg gjør vel det, men skriving var ikke noe jeg tenkte på egentlig. Dette er en god start. Jeg blir vel noe innenfor teater, tenker jeg.
Først i løypa er en rolle i Korsvikaspelet. Der er audition allerede unnagjort.
– En slik audition hadde jeg neppe våget tidligere.
Her er stykkene: