En sekshodet kjempe på Trøndelag Teater

Han har danset hele livet, og han danser fremdeles. Sånn er det bare.

– Jeg er født til å gjøre dette, sier Patrick King, som om det var den største selvfølge,

Han er rolig og energisk på samme tid. Det gir en slags autoriet.

Som sjuåring satset han alt på sin store lyst, dans.

Riktignok spurte hans foreldre, etter at han hadde vært borte fra hjemmet for å danse i New York fra han var 10 til han var 14, om han ikke skulle gå på skole og leve et normalt liv.

Prøvde å være vanlig

Han ga dem ni måneder, gjorde et forsøk, men nei. Highschool og ordinært liv og vanlige unger fristet ikke. De store internasjonale scenene i New York var langt mer spennende for den 14.åarige Patrick.

Han er artist, gitt en kosmisk energi han skal spille ut og gi til sitt publikum. Omtrent sånn formulerer han det selv.

– Etter ni måneder fra scenen, måtte jeg trene meg opp igjen, jobbe knallhardt.

– Pauser er for puddinger.

Det gikk galt

Men da avgjørelsen om returen til artistlivet skulle feires, gikk det galt. Han pådro seg en skade. Det gikk på livet løs.

Beskjeden fra legen var klar. Du kan ikke regne med å gå normalt igjen og dansing skal du bare glemme.

– Fuck you, sa Patrick klart og tydelig.

Han kan riktignok ikke gå normalt, det ene bene er kortere enn det andre og et kne kan ikke bøyes helt, men danse. Det kan han.

Han danser det meste, fra klassiske ferdigheter til sirkus, kabaret, performance og mye annet.

OL i Lillehammer

Han har stått for dans og koreografi for kongehus og moteeliter og OL på Lillehammer. Sammen med Ingrid Lorenzen, ballettsjef ved Den Norske Opera, har han vært med i markeringa av Unionsoppløsninga med Sverige i 2005.

Tidligere i år har han koreografert Brecht på den Nasjonale scene.

Han er kreativ leder Salon K i Berlin, og jobber med dans, sang, akrobatikk og poesi og tilbyr forestillinger over landegrensene.

– Det var Ingrid Lorentzen som anbefalte Patrick, sier regissør for Trøndelag Teaters oppsetning av Hair, Carl Jørgen Kiønig.

Vokst opp med Hair

Og på Trøndelag Teater er det ingen spøk.

Der skal danserne leve ut rollene sine, forestillinga og innholdet. Peace and love fra 1968 skal tas på alvor.

For Patrick King er dette virkeligheten. Oppveksten i New York på 70-tallet var midt i peace and love. Og ikke nok med det, som sjuåring var han blant annet ansvarlig for å få to av hitene fra Hair på scenen. Intet mindre.

– Love and peace and sex, freedom of your body, integration, make love not war, er en intim del av meg egentlig, sier Patrick King ettertenksomt.

Var i tvil

Egentlig var han i en smule tvil da han fikk spørsmålet om å ta koreografien på Hair ved Trøndelag Teater.

– Norge og Skandinavia er langt fra Hair, opprør og kulturen i USA, men etter å ha tenkt litt og kjent på hva Hair er for meg, kom jeg til at dette skal jeg gå for.

– Norges suksess bygger på verdier som finnes nettopp i Hair. Her er frihetene og mulighetene store. Her kan man gifte seg med hvem man vil. Her er det likestilling mellom kjønnene. Ting som ikke er selvfølgelig i resten av verden. Her tas de som gitt, sier King.

For komfortable

Patric mener det er mange kulturforskjeller mellom hans tradisjoner og norske.

– Jeg er vant til å må stå på for fullt hele tida, hver gang, ellers rakner alt. Jobben forsvinner, huset forsvinner når du ikke kan betale, du ligger i grøfta. Her er det ikke sånn akkurat.

– Det er interessant å arbeide med disse skuespillerne. De er unge, de mangler erfaring, de tar ting for gitt, de behøver ikke kjempe hardt for noe. De vil arbeide hardt, men de har ikke, hva skal vi si, trangen, den ekstra gutsen.

De er for komfortable, sier King.

Om liv og død

Da han selv var i tjueåra, var han sin egen koreograf i et eget show i italiensk TV. Om det ikke ar godt nok, var det takk og farvel.

– Hver dag var det spørsmål om liv og død.

Denne holdninga og arbeidsmetoden er krevende nok for de involverte, kan vi kanskje si.

Her må danserne og skuespillerne være i fortellinga. Det skal være mer enn en presentasjon.

– Først når de lever i det de gjør, kan de virkelig gi publikum noe. Komme under huden på dem.

Hair dreier seg om valg i livet. Her er det valget mellom å bli soldat og dø for sitt land og friheten slik myndighetene krever, eller kjempe for frihet, peace andre love på et annet vis.

En kjempe

– Han er over det hele. Han er en sekshodet kjempe. Han får med seg alt fra den minste detalj til den største oversikten og den mest åndelige utskeielsen.

Vi føler oss ivaretatt og, ikke men, han utfordrer oss på alle plan, mentalt og fysisk, teaterialsk og musikalsk. Han forventer aldri noe mindre enn bedre hver gang.

Det er krevende og frustrerende, sier Mads Bones, med glød i øynene.

Han har en av hovedrollene i Hair.

Det å ta innover seg "peace and love" er vanskeligere enn han trodde.

Ut av komfortsonen

– Patrick tar dette på alvor. Han blir dypt fornærmet om vi skusler bort mulighetene til virkelig å gå inn i stoffet. Vi er på flukt og vi har ikke landet, sier Bones.

– Dette er en produksjon som tar bolig i oss. En stor del av årsaken til det er ensemblet og Patrick. Han har tvunget oss sammen.

Det var få som kjente hverandre fra før. Vi er tvunget ut av komfortsonene og kastet til ulvene.

Vi har veltet oss i hverandres intimsoner for å bygge opp en felles pust. Det er vanskelig på åtte uker. Sånn sett blir vi forvandlet litt alle sammen, sier Bones.