Ras og flom koster samfunnet milliarder

Dette er den høyeste summen siden storflommen på Østlandet i 1995 da prislappen kom på circa 1,8 milliarder kroner, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Det presiseres at tallet på 1,5 milliarder kroner ikke et sikkert tall, men et overslag. Da er ikke skader som følger indirekte med etter slike naturhendelser, med i beregningen.

Fungerende avdelingsdirektør i skred- og vassdragsavdelingen i NVE, Håvard Østhagen, mener denne type naturhendelser er noe vi vil se mer av i årene framover.

– Med de klimaendringene man ser, så regner man med at det blir mer flom og skred i framtida. Det vi så i Holtålen i Sør-Trøndelag i august i fjor, kan bli mer vanlig. Det er en fare for at dette er en økende trend, sier Østhagen til NRK.no.

• Les: Utelukker ikke nye ras
• Les: Stort jordras i Soknedal

Mange må dele på utgiftene

Avdelingsdirektøren i NVE drev selv å henta inn skadetalla i fjor, og det er mange som deler på regninga. De største belastningene ligger på samferdselssektoren, kommunene og forsikringsselskapene, men også NVE og landbruket må betale sin del.

Vanligvis varierer det årlige skadeomfanget etter flom, ras og skred på omtrent 200 - 500 millioner kroner, men Østhagen presiserer at tallene er usikre. Det han er mer sikker på er at skadene stadig koster mer.

– Det ser ut til at skadene er mer kostbare å utbedre etterhvert, blant annet blir skader på infrastrukturen dyrere. I 1995 hadde vi få skader på veier og infrastruktur, mens det har vært meget større beløp på den sektoren de siste årene, sier Østhagen.

Sjekk hvor ras og flomutsatt området du bor i er HER

Tidenes verste flomår

I slutten av september i fjor var det sendt ut 59 flomvarsler. Det var dobbelt så mange som året før. Aldri før hadde NVE meldt om så mange tilfeller der vannmassene førte til ødeleggelser.

– Dette er uvanlig, men vi skal huske på at det også tidligere har vært mye flom. Et eksempel er høsten 2000 hvor det var veldig mye nedbør i oktober og november. Også på 1930-tallet var det år med uvanlig mye flom, men 2011 er et rekordår, uttalte hydrolog Hege Hisdal i Norges vassdrags- og energidirektorat.

– Nå får vi håpe at 2011 var et spesielt år, sier Håvard Østhagen.

Men han liker ikke hvordan starten på det nye året har starta.

– Vi driver jo fortsatt å retter opp skader fra i fjor, og det vil nok ta hele 2012, så håpet er at det ikke blir like mye ras i år også, sier han.

• Les: Flommen deler Norge i to
• Les: – Flommen har vært en økonomisk ruin for oss

(Saken fortsetter under bildet)

– Flom og skred koster mest

I Norge er det 1.750 kvikkleireområder, lik det på Byneset i Trondheim der det raste ut store mengder leire 1. nyttårsdag i år.

NVE bruker omtrent 100 millioner kroner på sikringstiltak hvert år, og noe ekstra til flomsikring.

– De 100 millionene går til hele landet, så vi har et stort behov i lang, lang tid framover, sier senioringeniør Geir B. Hagen i NVE.

De mest kostbare skadene kommer av kombinasjonen mellom flom og skred, ifølge avdelingsleder Østhagen.

– Når ting blir satt under vann, som for eksempel hus og bygninger, blir det veldig ofte kostbare utbedringer.

Nå mener han at man må bli flinkere til å ta hensyn til utviklingen, og at man må la være å bruke de områdene som ligger i ugunstige naturområder.

– Må investere mer

Ifølge Håvard Østhagen så har NVE mange sikringsprosjekter og planer på gang, men han sier de aldri blir god nok på å forebygge.

– Bør det brukes mer penger til rassikring?

– Det er et spørsmål om hva samfunnet vil prioritere, men vi mener det er lurt å investere mer i forebyggende arbeid enn det vi har gjort hittil. Men uansett forebygging må man regne med skader som vi aldri klarer å avverge, svarer Østhagen.

Han tror det bare er å begynne å forberede seg på flere naturhendelser av denne typen enn hva vi har vært vant med, sett fra et historisk perspektiv.