Hopp til innhold

Har samlet Norges dokumentarv

Sammen med blant annet kongens nei i 1940 og Bjørge Lilleliens kommentar fra landskampen i 1981 er en runestein på Vitenskapsmuseet, i Trondheim, blant de viktigste dokumentene i landet.

Video d714a30a-557f-4db7-a24a-b39b4244c197.jpg

Dette er Kulisteinen, opprinnelig fra Smøla. Det er det første funnet der ordet Norge er skrevet.

Disse og et femtitall andre dokumenter blir nå innlemmet i bevaringsprosjektet "Norges dokumentarv".

Blant de virkelig gamle dokumentene som er tatt inn i samlinga, er Kulisteinen, en 190 centimeter høy firesidet slank stein.

Norges dåpsattest

På bredsiden av steinen er det hugget inn et stort kors. På den ene smale siden er det hugget inn runer, og disse forteller en helt spesiell historie, sier direktør Axel Christophersen ved Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Det er to ting. Det ene er at den nevner ordet Norge for første gang og det andre er at den nevner kristendommen som en vesentlig samfunnsfaktor.

Sammen med blant annet Bjørnstjerne Bjørnssons håndskrevne eksemplar av "Ja vi elsker", filmavisen mellom 1941 og 1963 og Griegs A-mollkonsert blir nå Kulisteinen innlemmet i et kulturhistorisk register som inneholder våre viktigste dokumenter.

Og steinen er svært viktig i den sammenhengen, mener Christophersen.

– Dette er helt avgjørende for å forstå framveksten av den norske nasjon og stat. Dette er et av de aller viktigste skriftlige dokumentene vi har av landet Norge og den religionen som har formet samfunnsutviklinga. Dette er et dokument av internasjonal betydning.

Slik har dokumentene blitt valgt ut

I vurderingen av dokumentene er det først og fremst tatt hensyn til autentisitet, om dokumentene er unike og uerstattelige, og om de gir unik dokumentasjon fra sin samtid.

FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) har hatt et internasjonalt register over verdifull dokumentarv siden 1992.

UNESCOs Memory of the World-program skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre viktig dokumentarv.

– Det er blitt en god bredde, både mediemessig, geografisk og tematisk, en vil finne både selvfølgelige ikoner og en del overraskelser. Og slik bør det være, sier Arne Skivenes, til NTB.

Han er lederen for den norske Memory of the World-komiteen som har valgt ut de norske dokumentene.

80 runer på to linjer

Kulisteinen har stått på en gravhaug på Kuløy på Smøla i Møre og Romsdal, og runene er ifølge NTNU/Vitenskapsmuseet skrevet med det yngre runealfabetet.

Dette alfabetet ble brukt i perioden ca. 800–1400 e. Kr.

Innskriftens to linjer er skilt med en dypt innhugd strek, og hver linje begynner med et lite kors foran runetegnene.

Den første linjen er 1,12 m lang og består av 42 runer; den andre 1,11 m og har 38 runer.

Begge linjene går helt opp til steinens øverste kant, der toppen er slått av, så teksten kan derfor ha vært lenger.

Dette står på steinen

I Vitenskapsmuseets litteratur blir linjene tolket på denne måten:

Þórir ok Hallvarðr reistu stein þinsi ept (Ulfljót) …
Tolf vetr hafði kristendómr verit i Nóregi …
Tore og Hallvard reiste denne steinen etter (Ulvljot) …
Tolv vintrer hadde kristendommen vori i Noreg …

I 1998 publiseres en ny tolkning som resultat av mikrokarteringsteknologiske undersøkelser. Nytolkningen medførte et litt mer nyansert innhold i runeteksten:

Þórir ok Hallvarðr reistu stein þansi ept*****
Twelf … Tolv vintre hadde kristendommen bedret (ting) i Norge…

Kulisteinen kan ses i NTNU Vitenskapsmuseets middelalderutstilling i Suhmhuset i Trondheim.

En kopi er satt opp på Kuløy, på stedet der den tro steinen opprinnelig sto.

Mer om Kulisteinen kan du lese på Vitenskapsmuseets hjemmesider.