Det går fort når kvikkleireskred først setter i gang. Den løse leira kan renne i opptil 60 kilometer i timen, og tar med seg alt i sin vei.
Likevel er det noen faresignaler man kan se etter for å komme i forkant av en eventuell katastrofe.
Trær på skeiva
Ifølge Norges Geotekniske Institutt (NGI) er det forholdsvis enkelt å se forandringer.
– Hvis trærne blir stående i en rar vinkel, så kan det bety at grunnen har flytta på seg, sier Anders Solheim, avdelingsleder for naturskadeavdelinga.
Sprekker i bakken
Det er det særlig ved skråninger, bekker og andre vassdrag man kan se tegnene, forteller Solheim.
– Hvis du er på kanten av en bekkedal og ser at det har åpnet seg sprekker i bakken, bør man være varsom.
Innsynkninger
Dersom du oppdager dumper som ikke har vært der før, er det også en grunn til bekymring.
– Innsynkningene danner trappetrinnmønster i bakken, og er lett synlige, sier Solheim.
Kari Sletten, geolog hos Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) ber i tillegg folk være oppmerksom på om det har gått småskred.
– Dersom man ser småskred som går eller bekker som graver mer enn normalt bør man melde fra.
– Meld fra til kommunen eller NVE
Det er i første omgang kommunen og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som tar seg av bekymringsmeldinger fra publikum.
– De har god oversikt over hvor det er kvikkleire, og kan sette i gang grunnboringer for å se om det faktisk er fare for skred, sier Anders Solheim.
Ifølge Solheim er det umulig å si hvor lang tid det tar før faresignalene oppstår til raset går.
– I de aller fleste tilfellene vil det ikke gå skred. Ofte finner man ut at det ikke er kvikkleire i grunnen. Hvis det skulle utvikle seg skred kan det ta fra timer til dager og uker. Det avhenger helt av grunnforholdene og terrenget.
– Folk flest vet for lite
På Byneset var det ingen som oppdaget faresignalene før det raste.
Foto: Alley, Ned / ScanpixSelv om mange av de største rasene ble forårsaket av naturlige årsaker, er det også stor fare for at mennesker kan sette igang kvikkleireskred.
Eksempler på dette er Rissaraset og raset i Kattmarka.
Ifølge Anders Solheim i NGI vet folk flest for lite om hva som skal til for å utløse skred.
– Det er veldig god kompetanse i etatene, men mannen i gata får for lite informasjon om hvordan man unngår kvikkleireras. Folk bør være forsiktige før man begynner å grave ut byggetomter eller legger ut fyllinger på eiendommen sin hvis man er usikker på om man bor på kvikkleire. Det skal nemlig ikke mye til før leira forandrer seg til suppe.
