- 6 mill er ikke lenger dyrt

Så langt i år har det blitt solgt nesten 2500 boliger til mer enn seks millioner kroner i de største byene. Det er 17 ganger flere enn for ti år siden, viser tall Eiendomsmegler 1 har utarbeidet.

Ola og Kari Nordmann

– Mange av dem som kjøper en bolig til seks millioner kroner i dag er helt vanlige nordmenn, sier viseadministrerende direktør Svein Tore Samdal i Eiendomsmegler 1 Midt-Norge.

Den landsdekkende eiendomsmeglerkjeden har utarbeidet tallene som slår fast at terskelen for hva som er for dyrt har hevet seg betraktelig det siste tiåret.

Sjeldenhet

I 2001 var det svært sjelden at noen betalte mer enn 6 millioner kroner for en brukt bolig. I Bergen ble det bare solgt 3 boliger over 6-millionersgrensen, i Drammen to og i Stavanger 1.

I Trondheim, Tromsø og Kristiansand kostet ingen boliger over 6 millioner kroner i 2001.

Unntakene var i Oslo og nabokommunene vest for hovedstaden, som hadde henholdsvis 115 og 22 boligkjøp i seksmillionersklassen.

Prissjokk

Ti år senere er bildet et helt annet. I Trondheim har så langt i år blitt solgt 71 boliger som har kostet mer enn seks millioner kroner. I Bergen over dobbelt så mange, 147.

I Stavanger 190 boliger gått over denne grensa hittil i år. Det er 190 ganger mer enn den ene rekorddyre boligen tilbake i 2001.

I Oslo og Bærum er dette en normal pris på en større bolig. Så langt i år er nesten 2000 boliger solgt for mer en seks millioner mot 137 i 2001.

Finn.no hadde torsdag 775 boliger til salgs med prisantydninger over 6 millioner kroner. Dette er både brukte og nybygde boliger over hele landet.

Artikkelen fortsetter under tabellen

Vi har råd

Selv om boligprisene har steget med 90 prosent det siste tiåret har vi fortsatt god råd etter å ha kjøpt en bolig, mener Svein Tore Samdal.

– En lav rente gjør at andelen av disponibel inntekt som brukes til renter er historisk lav. Skulle renta stige kraftig har folk mye forbruk de kan stramme inn på.

– De kan droppe sydentur nummer to, og kjøpe en billigere boblejakke, dersom de må betale mer i renter.

Ingen boble

Med 17 ganger så mange seksmillioners boliger i bruktmarkedet mener Svein Tore Samdal likevel at vi er langt unna en boligboble.

– Vi ser ikke noen underliggende tegn på at vi er inne i en boligboble.

– Det som driver prisene i været er først og fremst en knapphet på boliger.

For få 68’er-boliger

En viktig grunn til denne prisgaloppen, er ifølge Svein Tore Samdal at det bygges for få boliger for familier der ungene har forlatt redet.

Da den store etterkrigsgenerasjonen vokste til ble det satset stort på å bygge rimelige familieboliger. Dette var generasjonen som marsjerte i gatene og ropte slagord mot foreldregenerasjonen.

Da 68’erne stiftet familie flyttet mange av dem inn i nybygde drabantbyer. De litt rikere kjøpte nybygde rekkehus i Suburbia. Negativ realrente (rente etter skatt) ga denne generasjonen en kjempestart.

Siden har 68’erne surfet på den enorme velstandsbølgen Norge har opplevd. Alle har blitt rikere, men ingen har blitt rikere enn 68’erne. Verdien på boligene deres bare økte og økte. Nå vil 68’erne på nytt flytte inn i nybygde boliger. Men denne gangen er det for få boliger til dem.

Propp i systemet

– De semieldre, de som straks nærmer seg pensjonsalderen vil gjerne flytte ut av boligene med barnerom. De voksne barna har tross alt forlatt redet, sier Svein Tore Samdal.

Men finanskrisa satte en brå stopp for moderne leiligheter som 68’erne synes er passende.

– Dermed blir de semieldre boende i de store eneboligene sine, mens småbarnsforeldre må by skjorta på de få familievennlige boligene som legge ut til salgs.

– De semieldre blir propper i boligmarkedet.

Bor lenger hjemme

Samdal peker også på at vi blir eldre enn før, og at vi ønsker å bo hjemme lenger.

– Folk kjøper seg en bolig imens de er i 60-åra som de planlegger å bo i til de ikke trenger noen bolig lenger.

– Disse skal ikke på institusjon før det nærmer seg slutten.

Færre beboere per bolig

Sven Tore Samdal trekker også fram de stadige mindre husstandene som forklaring på boligknappheten.

– Hver gang en familie skiller seg, skal far og mor har hver sin bolig som er stor nok til å ha delt omsorg. Begge må ha soverom og lekseplasser til ungene.

De mange aleneboende skaper en større etterspørsel.

Mangler 4.000 boliger

Svein Tore Samdal viser til at det er knapphet på boliger i alle pressområder. Han bruker Trondheim som et eksempel.

– Trondheim har en netto befolkningsvekst på 4000 innbyggere i året. For at disse skal få tak over hodet trengs det 1900 nye boliger i året.

– I år blir det bygget 300 boliger. Det mangler altså 1600 boliger bare i år.

– Siden finanskrisa satte en bråstopp for prosjekteringa av nye boliger har Trondheim opparbeidet seg et etterslep på 4.000 boliger.

Sånn er det ifølge Samdal over hele landet.