Hemmeligheten avslørt ved midnatt

UKA er en studentfestival som preger Trondheim i nesten fire høstuker, med et utall arrangement og stolte tradisjoner. I front av det hele, står ukerevyen.

Den første var Baccarat i 1917, men egentlig startet revytradisjonen allerede i 1911, året etter at NTH (Norges Tekniske Høgskole) så dagens lys. Og teatergjengen fikk lokaler året etter, noe som satte fart på sakene.

Stars and stripes

Allerede da ble forestillinga åpnet med avspilling av Stars and stripes forever. Den tradisjonen lever ennå.

I starten ble revyen fra 1913, Maxis, regnet som den første ukerevyen, men etter hvert tok Baccarat fra 1917 over. Det var den første revyen som var skrevet av og for studenter i Trondheim, og det var første gang ordet studenteruke ble brukt.

Hegner om navnet

En ting er sikkert. Navnet skal være hemmelig fram til avdukinga. Egentlig skal navnet ha tre stavelser og tre betydninger.

– Det er en sterk tradisjon for å si at det skal være slik, men det er ikke så sterk tradisjon i å gjennomføre det. Krakatitt fra 1959, for eksempel, betyr ikke noe, men det er tre stavelser. Det viktigste er at navnet fenger, at det blir lagt merke til, sier revysjef Eivind Vrålstad.

– Men hemmelig skal det være.

– Ja, revygjengen synger faktisk hemmelig i stedet for navnet i år. Før har dekknavn vært vanlig. Bare noen vet om det egentlige navnet, sier revysjefen.

– Hemmeligholdet er en av de rare greiene som gjør at UKA ikke er som alle andre festivaler

– Men hvorfor hemmelig?

– Det er noe som markerer at UKA er i gang. Det å dele en slik hemmelighet er en fin måte i å la folk komme inn i det på, sier han.

Alt-er-sex

– Hvilket ukenavn har det blitt mest styr om?

– Alle snakker fortsatt om uka 1997 da Marianne Meløy og Are Sende Osen satt i forfatterkollegiet og fant på det grusomme navnet Alt-er-sex. Det har tre stavelser og tre betydninger, sier Vrålstad.

– Men det var vel tøffest for ukesjefen som fikk en mikrofon i trynet da navnet ble offentliggjort. Han hadde ikke fått vite om det på forhånd og så var det vel litt vrient å forklare sånn på direkten.

For dem som lurer kan vi tolke dette slik: Alt er sex, alter sex (det å skifte kjønn) og alter sex (sex ved alteret).

Revysjefen har selv kjent til årets hemmelige navn siden april, sammen med et knippe andre, og det er han glad for. Selv liker han mest navn som ikke har noen betydning som Prinkipo (1969), Krakatitt (1959) Filliputt (1961) og Jarragakk (1967).

Mer og mer proffe

Baccarat kom altså i 1917, Jazz i 1919, Ratatha i 1921, Charivari i 1923 BiNG BANG i 1925 og det var i den sistnevnte den første revyvisa som har slått rot kom, nemlig Hjemve:

Trondhjæm, Trondhjæm, at æ reist ifra dæ, at æ koinna finn på nåkka slekt! Når æ tænke på ka godt du ga mæ, e det som æ læste dekt!

– «Hjemve» (Odd Nansen, BiNG BANG 1925)

Fra BiNG BANG var standarden markert. Revyene ble mer og mer profesjonelle og en del av innslagene satt spor etter seg.

I 1929 stod dagens arena, det runde hus, Studentersamfundet klart, og revyen het sjølsagt Cassa Rossa. Her ble visa Studenter i den gamle stad framført, og den lever i beste velgående.

Studenter i den gamle stad, ta vare på byens ry! Husk på at piker, øl og dram var kjempenes meny! Og faller I alle mann alle, skal det gjalle for alle mot sky. La'ke byen få ro, men la den få merke den er en studenterby!

– «Studentersang» (Frode Rinnan, Cassa Rossa 1929)

Et funn

Det nye huset ble betraktet som en nyvinning for revytrasjosjon i seg sjøl. Det var og er, breddfullt av tekniske nyvinninger og studenter med innsikt i alle relevante fag. Her er det musikere, teknikere, sangere, skuespillere og alt hva revyen begjærer. Og huset tilpasses til hver UKE, annenhvert år. Det merkes.

Sceneteknisk var Mammon-Ra i 1931, på topp og var noe å leve opp til den gang.

Ukerevyen var ikke til å komme forbi hverken teknisk, scenisk eller skuespillerfaglig. Det siste sørger Studentersamfundets Interne Teater for. De har som andre grupper, egne tilholdssted i det runde hus.

Politisk

Nemesis i 1933 kan trolig plasseres som den første virkelig politiske revyen, der hovedpersonen slår seg opp som diktator ved NTH. Parallellen til Hitlers frammarsj i Tyskland er klar. Denne revyen startet også tradisjonen med en Oslo-turne som varte til 1975.

Deretter fungte Dek-e-du i 1935, Vær-i-Tass i 1937 og Tempora i 1939. Vær-i-Tass var nok antifascistisk og politisk på flere felt. Her spilte kvinner de kvinnelige hovedrollene. Det hadde ikke vært tilfelle tidligere. Dette grepet fikk det til å murre litt blant dem som var redde for å miste noen revyfaglige poeng.

Tempora hadde også profil mot opprusting, raseforfølgelse og mot propaganda. Da med adresse til Tyskland, året før angrepet på Norge.

Under okkupasjonen ble Studentersamfundet Interne Teater og livet i samfundet forbudt. Casa Rossa ble til hjem for tyske soldater.

Storsatsing

Gjenoppbygninga og ukerevyen 1945 Go-a-head, var en dugnad, med appell. Folk lå i kø for å få billetter og overskuddet la grunnlag for arbeidet videre. Studentersamfundet i Trondhjem stod støtt.

Fandango i 1947 var på hogget både teknisk, med rullescene og innholdsmessig. Den varsler, mener mange, framveksten av den kalde krigen.

Etter denne kom en serie revyer som mest var basert på enkeltnummer med navene Domino, Akk-a-mei, Gist-i-bus, Vau-de-ville, Krakatitt, Filliputt og Krussedull.

I 1963 kom Kiss Mett og med den var tradisjonen med kraftige kritisk blikk på verden tilbake.

Ved middagstid vi går en tur blant parkens høye trær. Det gleder oss å høre barn som ler. Et lite syrlig drops med arsenikk til hver især, vi byr dem flere og står og ser på at de svelges ned.

– «Graverne» (Kiss Mett 1963)

Knutsen og Ludvigsen

Kiss Mett slo an. Det gjorde nok ikke ..jo, ser du.. fra 1965.

I 1967 og Jarragakk var humoren tilbake for fullt, med politiske toner.

For øvrig var dette dekknavnet på revyen det året, men det virkelige navnet ble sendt ut ved feil og revyen ble hetende Jarragakk og ikke Garriball som den skulle.

I 1969 kom Prinkipo, som kanskje overraskende nok, ikke var preget av studenteropprøret og 1968.

Dette året satt Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen i forfatterkollegiet for første gang. De var ennå ikke kjent som Knutsen og Ludvigsen.

I 1971 kom Åja, med Gustav Lorentzen som teatersjef. Den hadde en sammenhengende historie og mange viser, politiske og finurlige. Lensmainn i New York stammer herfra.

Så kom Skubidubi i 1973, Sirkuss i 1975, Laugalaga i 1977. Etter det kom Raggeti, Fan-tutte, E'de'ber, og Narr-i-ciss, der Fan-tutte kan sies å være den klarest politiske.

I 1987 kom De-cha-vi med store tekniske ambisjoner scenemessig og regnes som et høydepunkt på 80-tallet. Jaggumæ i 1989 nådde ikke opp.

Tradisjonell revy

Nittitallet hadde Bom-t-bom, Fabula, Skjer-mer-@, Alt-er-sex og, kåMMa, Den siste og de påfølgende etter årtusenskiftet med , Paradoks, Glasur, Origo, Manifest og Skabaré er moderne revyer, med færre skuespillere og preget av politikk. Her er det sketsjer og mye dans og få viser. Disse revyene skulle speile samtida.