Forteller landssvikernes historier

Historien til de 25 nordmennene som ble henrettet finnes nå mellom to permer i Asbjørns Jaklins nye bok De dødsdømte.

Blant de 25 som ble skutt, hørte 10 til Rinnnanbanden.

– Rinnanbanden i en særstilling

– Rinnanbanden står i en særstilling når det gjelder mishandling, angiveri og oppsporing av motstandsfolk, sier forfatter Asbjørn Jaklin til NRK.

• Les også: Lite sex og mye svik

Jaklin har blant annet lyttet til opptak fra Frostating lagmannsrett i 1946 hvor bandeleder Henry Oliver Rinnan forklarte seg.

– Rinnan selv var en veldig spesiell person. Han uttaler seg utrolig rasjonelt og saklig som om han snakker om et forskningsprosjekt.

30.000 demonstrerte for harde straffer

Etter krigen krevde folk flest harde straffer til landssvikerne. Bare noen måneder etter frigjøringen i 1945 møtte 30.000 demonstranter opp på Youngstorget i Oslo.

– Et stappfullt menneskehav krevde fortgang i oppgjøret med landssvikerne og harde straffer.

• Les også: 65 år siden Quisling ble henrettet

Daværende statsminister i Norge, Einar Gerhardsen, har flere steder i sine memoarer forklart at han fryktet en storm i landet hvis regjeringen skulle benåde de dødsdømte landssvikerne.

Søster ba statsministeren benåde broren

Det er bakteppet når Gerhardsen får besøk av søsteren til den første dødsdømte, torturisten Reidar Håland, på sitt kontor.

• Les også: Han var angiver for Rinnan

Søsteren ber om at nåde må gå for rett. Hun forsvarer ikke det broren har gjort, men argumenterer med at broren ikke kan angre hvis han dør. Han må leve for å bli et bedre menneske.

– Gerhardsen sier dette er noe av det tyngste han foretok seg i denne perioden, nemlig å forklare søsteren at han ikke kunne benåde broren av hensyn til folkeopinionen.

Hør radioreportasjen her:

– Folkeopinionen forandret seg

Den siste henrettelsen fant sted i 1948. I boken stiller Asbjørn Jaklin spørsmål om det var likhet for loven i disse tre årene.

Han mener holdningen i folket når det gjaldt dødsdom for landsforæderene forandret seg i løpet av de tre årene.

– Det holder ikke mål når det gjelder rettferdighet over tid. Det du ble skutt for sommeren 1945, kunne du komme unna med fengselstraff tre år senere.

Historiske personer

Asbjørn Jaklin synes det er viktig at historien til de 25 landssvikerne som ble skutt etter krigen fortelles.

– I de fleste oppslagsverk står det at Henry Rinnan, Vidkun Quisling og 23 andre ble skutt. I de fleste sammenhenger behandles de 23 andre veldig summarisk, men dette er viktige historiske personer. De fikk de strengeste straffene etter de fem mørke årene.

• Les også: Krenka av ny bok om Rinnan

Viktige moralske og politiske spørsmål

Forfatteren mener også at historien til de 25 landsforæderne som ble skutt etter krigen reiser interessante moralske og politiske spørsmål

– Vi ser her interessante politiske dilemmaer i overgangen mellom diktatur og fred, og de reiser en rekke interessante moralske spørsmål. Er det riktig å ta liv som straff, er det slik at enkelte gjerninger er så grusomme at kun dødsstraff kan være svaret.