– I dag har de MC-klubbene som Kripos regner som landets best organiserte kriminelle nettverk, dvs. Hells Angels, Bandidos, Outlaws og Coffin Cheaters, etablert seg i kanskje så mange som 50 kommuner i Norge, dersom vi teller med fullverdige medlemsklubber, prospects og supporterklubber, sier spesialrådgiver i KS Yngve Carlsson.
Fredag møttes ledelsen i KS, kommunesektorens interesse- og abreidsgiverorganisasjon, ledelsen i justisdepartementet for å foreslå økt veiledning til kommunene om hvordan de skal bekjempe etableringen av kriminelle MC-gjenger.
Økt kriminell aktivitet
Yngve Carlsson peker på at det ofte følger mye kriminalitet med når kriminelle MC-gjenger etablerer seg
– Det er ikke klubbene i seg selv som begår lovbruddene. Men slike klubber har gjerne mange medlemmer som begår kriminalitet.
– Mye av den grove kriminaliteten utføres av deltakere i support- og hangaround-grupper.
– Kommunene må opptre korrekt
Carlsson er utdannet sosiolog, og arbeider med kriminalitetsforebygging i KS. Tidligere har han forsket på høyreekstreme miljøer og innvandrergjenger.
Han peker på at kommunen har muligheter for å stikke kjepper i hjulene for de kriminelle MC-gjengene når de ønsker å etablere seg.
Carlsson mener kommunene kan bruke plan- og bygningsloven og alkoholloven til å hindre etablering av MC-klubber som er forbundet med mye og alvorlig kriminalitet eller vanskeliggjøre deres aktiviteter. Men da må en bruke mye ressurser på å få kjennskap til hva slags virksomhet en MC-klubb driver.
Skjenking og overnatting
– Drives det servering av mat eller skjenking? Skal lokalet brukes til overnatting, når utenlandske medlemmer kommer på besøk?
– Ofte har klubbene sitt eget motorsykkelverksted og lager. Oppbevares det brennbare gasser og væsker i lokalene?
– Her kan brannforskrifter og bygningsforskrifter brukes dersom bygningen ikke egner seg eller er regulert til andre formål.
Boikott?
Carlsson er også opptatt av om kommunen som innkjøper eller arbeidsgiver kan boikotte deltakere i disse MC-klubbene.
– Kan en kommune boikotte foretak som eies av medlemmer i disse miljøene?
– Kan deltakere i HA eller Bandidos ha jobber i kommunene, eventuelt hvilke stillinger kan de nektes å ha? Spør Carlsson.
– Kan kommunene anbefale den lokale utelivsbransjen å nekte adgang for medlemmer av kriminelle klubber som går med ryggmerket synlig, såkalte colours?
Kommunene mangler kunnskap
– Slike og liknende spørsmål er det ikke éntydige juridiske fasitsvar på, ifølge Yngve Carlsson. Dette er vanskelige juridiske spørsmål som må avklares. Dette skal gjøres i en veileder for kommunene som Justisdepartementet og KS nå går i gang med å utarbeide.
KS er opptatt av å kunne hjelpe særlig de minste kommunene, som ofte mangler egen juridisk kompetanse for å avgjøre slike spørsmål.
Trygdemisbruk og skattejuks
Yngve Carlsson mener også at Nav og skatteetaten kan trekkes med i arbeidet mot de kriminelle MC-gjengene. Han mener staten bør ta i bruk de samme metodene som FBI brukte for å få dømt den amerikanske gangsteren Al Capone på 30-tallet.
– De klarte aldri å få dømt Capone for alle de drapene han skal ha begått. Men de tok han for brudd på regnskapsloven, og skatte- og avgiftsunndragelser.
Det bør ringe noen bjeller dersom en deltaker i et kriminelt MC-miljø, som ikke er registret med egen inntekt, kjører rundt på en Harley Davidson til en halv million kroner. Kanskje går de til og med på trygd eller på sosialhjelp.
– Hva er kommunens rolle her. Hva kan sosialkontoret bidra med i slike saker?
Varme og tilhørighet
Som sosiolog er Yngve Carlsson opptatt av at vi ser hva som tiltrekker unge, hvite menn til MC-klubbene.
– Slike ekstreme klubber tiltrekker seg gjerne sosialt marginaliserte unge menn. I de kriminelle MC-gjengene finner de mye broderskap og varme. De får en sterk tilhørighet, som fordrer deres lojalitet.
– Dette har MC-klubbene til felles med både høyreekstreme miljøer og kriminelle innvandrergjenger.
Forhindre rekruttering
Dette betyr at kommunene har behov for å kjenne til andre typer virkemidler enn de strengt juridiske for å forebygge rekruttering.
– Kommunene må kjenne til hvordan rekruttering foregår, og hvem som er i faresonen, for at de kan bryte av rekrutteringen til MC-klubbene. Spesielt viktig er det for kommunene å ha et bevisst forhold til rekrutteringen til prospects-og supporterklubbene.
Bekymringssamtaler
Yngve Carlssen viser til politiet bekymringssamtaler. Her setter en politimann seg ned med den unge mannen for å hindre ungdom på søken etter spenning og tilhørighet til en gjeng å fortsette med denne søkingen. Noen kan i en tidlig fase “snakkes ut” av et slikt miljø.
– Gjennom tilknytning til et kriminelt MC-miljø kan disse ungdommene bli presset til å delta i alvorlige typer kriminalitet de ellers ikke ville begynt med, som narkotikasmuglig og grov vold.
– Sammen med politiet har kommunene med andre ord flere virkemidler tilgjengelig for å bekjempe de kriminelle MC-gjengene, men det krevet at kommunene prioriterer dette og at en holder seg innenfor den juridiske myndighet som en har, avslutter Yngve Carlsson.