Ingen vet hva telehiv koster

Hvert år er det det samme. Når snøen smelter svulmer asfalten opp. Sprekker bryter seg fram på kryss og tvers. Veien rammes av telehiv.

Dersom du bor ved en dårlig vedlikeholdt vei vet du hvor det pleier å dukke opp uønsket berg- og dalbanekjøring når det våres.

Men ingen har satt et tall på dine frustrasjoner over telehiv, og økt slitasje på bilen din.

– Vi må få kostnadene på bordet

Norges Automobil-Forbund (NAF) vil gjerne få en oversikt over hva det faktisk at veiene går i oppløsning som følger av telehiv.

– Det er gjort for lite forskning på hva telehiv koster samfunnet, sier kommunikasjonsrådgiver Nils Sødal i NAF til NRK.no.

– Så lenge vi ikke vet hva telehiv faktisk koster er det lett å avfeie problemet som noe som går over av seg selv, sier Sødal.

– Alle taper på telehiv

Sødal trekker fram kostnader som følger av redusert framkommelighet og redusert akseltrykk.

– Ikke minst fører telehiv til høye vedlikeholdskostnader, både for vei- og bileier.

Han tenker også på kostnadene, både materielle og menneskelige, som følger av ulykker som skjer på grunn av telehiv, eller de slitasjeskadene yrkessjåfører pådrar seg.

– Forskning er fullt mulig

– Dette er det fullt mulig å finne ut av, sier sosialøkonom Kjell Werner Johansen.

Johansen er stedfortredende instituttsjef ved Transportøkonomisk Institutt TØI. Han forsker på samfunnsøkonomiske analyser av transport, og er
tilknyttet forskningsprogrammet ”Næringsliv og godstransport”.

Trenger mer kunnskap

– Kunnskap er godt å ha. Man må kjenne problemet før man går ut med løsningen, mener Kjell Werner Johansen.

Ifølge Johansen har TØI forsket en del på veivedlikehold, men foreløpig har dette vært rent skrivebordsarbeid.

– For å få opplysninger om de faktiske forhold må noen ut i felten. Vi må undersøke omfanget av problemet, hvor lenge forekommer telehivproblemene, og hvor ofte opplever de ulike regionene slike problemer.

Ingen bestilling

Men for at TØI skal begynne å forske på telehiv og kostnader må noen betale for slik forskning.

– Har noen bedt TØI om å forske på telehiv-kostnader?

– Nei.

– Vet du om noen andre som har forsket på kostnadene med telehiv?

– Nei. Ikke som jeg har hørt om.

– Telehiv på nye veier

Blant dem som kunne bestilt slik forskning finner vi Vegdirektoratet. Der sitter pressesjef Kjell Bjørn Vinje og bekymrer seg for telehiv som har oppstått på helt nye motorveier.

– Vi holder på å forske på hva som har gått galt. Telehiv skal ikke forekomme på helt nye veier, sier Vinje.

Flere helt nye veistrekninger har nemlig fått telehiv. Det gjelder åtte kilometer av nye E 18 mellom Krosby og Knapstad i Indre Østfold. Der må veien graves opp igjen og få nytt dekke.

Den nye riksvei 2 fra Kløfta mot Kongsvinger, som sto ferdig for tre-fire år siden, har det i fjor og i år vært rene berg- og dalbanen. Også E6 ved den nye Korgfjelltunellen og nye E16 Sandvika - Hønefoss sliter med telehiv.

Doble rørdimensjoner

Pressesjef Kjell Bjørn Vinje viser til at telehiv skyldes at mer vann trenger inn i veifundamentet enn vanlig.

– Det er ofte ikke veikroppen som er problemet, men dreneringssystemet. Grøfter og stikkrenner klarer ikke å ta unna vannet.

For tre år siden endret Vegdirektoratet håndboka for hvordan gode veier skal bygges. Fra nå av skal veiutbygger bruke dobbelt så vide rør i stikkrenner og drenering.

– Dette for å ta høyde for den økte nedbøren vi venter oss i årene framover.

Men gamle telehiv vil han ikke forske på.

Bakt inn

– Vi ser ikke behovet for at vi skal ha et slikt tall, sier pressesjefen i Vegdirektoratet.

– Telehiv varierer fra år til år, og oppstår ikke nødvendigvis året etter.

Vegvesenet har bakt inn utbedring av telehivskader i vedlikeholdsavtalene de har med entreprenørene på hver strekning.

Les også: Hvor er Trøndelags verste vei?

Normalt vedlikehold

– Vi ser på telehivskader som normale og løpende vedlikeholdsutgifter. Derfor har vi ingen nasjonal kalkyle.

Selv om telehiv i utgangspunktet ikke skal forekomme innrømmer Vinje at det forekomme r telehiv på en del eldre veier.

– Det er noe som skjer og da må vi skilte, dersom telehivet generer trafikkfare.

Meld i fra om høl og hiv

I NAF mener de telehiv forårsaker elendige veier over hele landet.

– Det er viktig at folk melder fra til oss om slike ting, oppfordrer kommunikasjonsrådgiver Nils Sødal i NAF.

NAF har derfor opprettet sin egen «Veifellemelder» på sine hjemmesider.

– Alle meldinger og feil på veiene bringes videre til hvert enkelt av Vegvesenets regionkontor, slik at de kan utbedre skaden, eller i det minste skilte om farene.

Men noen ganger er telehivskadene så omfattende at det ikke nytter å lappe på den gamle veien.

– Når selve fundamentet er dårlig må det bygges en ny vei, avslutter Sødal.