– Vi reagerte med forbauselse og forskrekkelse da vi hørte dette på radioen i morges, forteller Turid Kavli, psykolog og fagsjef på enhet for traumebehandling ved Betania Malvik, etter at hun og flere andre arbeidere ved traumesenteret hørte barnombudets uttalelse om mediedekningen av Alvdal-saken.
– Historiene må ut
Barneombudet sier blant annet at pressen burde få referatforbud og delvis bli kastet ut av rettsalen under overgrepssaken i Alvdal.
Dette vil ifølge Reidar Hjermann beskytte ofrene, fremfor å skade dem ytterligere, som han mener medieoppmerksomheten gjør nå.
– De kommer med unødvendige detaljer som allmennheten ikke trenger å vite om, sa han til NRK.
Turid Kavli mener på sin side at ofrene har godt av at historiene kommer ut.
– Det største problemet når det gjelder overgrep er at det er skjult og at vi ikke greier å avsløre de. Vi synes det er meget viktig at hva, hvorfor og hvordan overgrepene skjer kommer frem i media, sier hun.
– Blir ikke trodd
Enhet for traumebehandling ved Betania Malvik har daglig kontakt med både barn og voksne som er utsatt for overgrep, og ofrene forteller at de sliter mye med å ikke bli trodd.
– Vi har daglig kontakt med folk som har lignende eller verre erfaringer som i Alvdal-saken. Vi har ikke fått negative kommentarer (om mediedekningen, journ.anm) fra de som har opplevd lignende. De opplever heller stor fortvilelse over at verden ikke tror på dem, forteller Turid Kavli.
– At slike saker og detaljer kommer ut i media skaper håp om at noen i samfunnet tror på dem. At noen tørr å si noe, argumenterer hun.
Å fortelle er en nødvendighet
– Det å fortelle kan være en begynnelse på en prosess som kan bidra til at man endrer den meget negative selvoppfatningen man får etter et overgrep.
Kavli legger til at å stå frem og fortelle selvfølgelig kan være vanskelig i begynnelsen, men at det ofte likevel hjelper ofrene.
– Det kan være smertefullt når det pågår, men det er en nødvendig prosess å fortelle hva som har skjedd, avslutter hun.
