Hopp til innhold

Får ikke jobbe 16-timersdager

Utenlandske arbeidere på Frosta og Meråker får ikke jobbe så mye som de vil. Pålegg fra Arbeidstilsynet har ført til kortere arbeidsdager.

Frostagrønt

Arbeidstilsynet har avdekka at mange av de utenlandske arbeiderne ved fire gartneri i Frosta og Meråker har jobba langt mer enn det som er tillatt. Nå er forholdene ryddet opp i.

Foto: Frank Almaas / NRK

Fire bedrifter har fått pålegg fra Arbeidstilsynet, fordi mange av de ansatte har jobba svært mye. Det er arbeiderne ved Frostaflor, Frostagrønt, Meråker Grønt og Ceasar Salad.

Vil jobbe mer

Daglig leder ved Frostaflor, Terje Viken, sier de utenlandske arbeiderne ikke er fornøyd med at de nå må jobbe mindre enn før;

– De ønsker å være her for å ha mest mulig timer. De reiser fra familien for å gjøre det, men nå har vi mer styring og forholder oss til det som er lover og regler i Norge, sier Viken.

10 ansatte fra Litauen jobber ved Frostaflor som produserer agurk og salat. En del er her for en kortere periode og er innstilt på å jobbe mye mens de bor i Norge.

Avdekket feil

Arbeidstilsynet har avdekka at mange av de utenlandske arbeiderne ved fire gartneri i Frosta og Meråker har jobba langt mer enn det som er tillatt.

Det er ikke utbetalt overtid, og det er ikke utbetalt lønn i henhold til de vedtak som er gjort om tariff i landbruksnæringa, sier seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, Morten Storseth.

– Vi ser jo at det som er påpekt er retta opp og at forholdene nå bør være er i henhold til norsk arbeidsliv. Det er slik vi vil ha det og vi regner med at bedriften er interessert i å ha det slik også. Vi har vært mest kritisk til arbeidstid. Det har vært arbeidstid på 11 til 16 timer, sier Storseth.

Flere gjør jobben

– Vi følger det som er og da blir det færre timer på dem. Vi setter bare inn flere personer for å utføre de jobbene som skal gjøres, sier Viken. .

Arbeidstilsynet fortsetter sin kontroll litt til.

– Det som henger igjen nå er å se på at arbeidstida fortsatt holdes innenfor rammene. Vi skal se på arbeidstidslistene ut januar, sier Storseth.

Tidligere konflikter

Tidligere i år har Bama og Gartnerhallen stanset innkjøp fra Frostagrønt. De forlangte at bedriften redegjorde for konflikten rundt de ansattes rett til å organisere seg.

Lederen i Frostagrønt Jan Morten Vold uttalte da at Bama har misforstått og blander sammen Frostagrønt med Ceasar Salad og uttalelser lederen der har kommet med i samtale med Litauiske arbeidere. Han understreker at han ikke har noen eierforhold i Ceasar Salad.

Han sa også at han gir de ansatte tarifflønn.

Skjult opptak

Konflikten rundt Frostabedriftene Ceasar Salad, Frostaflor og Frostagrønt dreier seg om beskyldninger om sosial dumping av utenlandske arbeidere og trusler om bli sendt hjem om de organiserte seg.

Situasjonen tilspisset seg da Trønder-Avisa la fram lydopptak der daglig leder Johannes Vinge i Caesar Salad truet arbeidere med hjemsendelse, dersom de valgte å samarbeide med Fellesforbundets prosjektleder i arbeidet mot sosial dumping, Rose Maiken Flatmo.

Coop reagerer

Dette fikk også Coop Norge til å reagere. De forlangte en redegjørelse fra Ceasar Salad. De mener uttalelsene fra Vinge ikke er forenelige med det de står for.

– Dette ser vi meget alvorlig på og innkaller leverandøren til et møte en av de nærmeste dagene. Før vi foretar oss noe ønsker vi en redegjørelse. Det skylder vi kunden. Vi ønsker ikke å gjøre noe overilt, uttalte informasjonsdirektør Bjørn Kløvstad i Coop Norge AS til Trønder-Avisa.

Disse forholdene skal det være ryddet opp i nå..

Oppsagt og sparket ut

I oktober i år var det også konflikter rundt at flere litauere fikk sparken fra Frostaflor da de ble siktet for tyveri. Fagforbundet reagerte på at det skjedde rett etter at de ble fagorganisert.

De ble siktet etter at politiet fant store mengder gjenstander de mener er stjålet i kjelleren i huset de bodde i.

De siktede sa gjenstandene stammet fra miljøstasjoner, gjenbrukstorg og kontainere og at samlinga av likt og ulikt har foregått over flere år.

Politiet henla senere saken. De har ikke klart å spore tingene de antok var stjålet til noen eier, og mener det ikke er snakk om tyvegods likevel.

Litauerne reiste hjem etter at de ble oppsagt to dager etter at de ble beskyldt for tyveri.