Hopp til innhold

Turkompiser i grenseland

500 knallharde turkilometer over Nordkalotten ble et vendepunkt for funksjonshemmede Siv Toverød og Tare Teksum. De kom hjem med nye perspektiver – og heltestatus.

Siv Toverød og Tare Teksum fra Ingen grenser

Siv Toverød og Tare Teksum fra NRK-programmet Ingen grenser er kandidat nummer to til Årets trønder.

Foto: Adresseavisen

– Det er mange her i Norge som føler seg annerledes. Jeg tror vi har gitt dem et ansikt – og vist at det er helt greit å være annerledes, sier Siv Toverød (21) fra Hegra.


Sammen med oppdalingen Tare Teksum (38) var hun trønderalibiet i Lars Monsens ekstreme friluftsfjernsyn på NRK i vår. Snart er det ti måneder siden TV-seerne stiftet bekjentskap med deltagerne i serien «Ingen grenser».


Men ingen har glemt dem: 11 hardhauser – med cerebral parese, døvblindhet, multippel sklerose, lammelser, amputasjoner og medfødte misdannelser. På 30 dagers tur gjennom to land – og i all slags vær.

– Fullstendig vendepunkt

– Det var skikkelig slitsomt. Jeg var skitten og jeg luktet fælt, men heldigvis hadde jeg med meg parfyme. Det var kaldt og vi spiste havregryn, og jeg hater havregryn. Men samtidig var det veldig fint, sier Siv, og utdyper:

– Jeg har blitt bedre kjent med meg selv. Om jeg ikke hadde blitt med, ville det tatt mye lenger tid før jeg kunne ha akseptert meg selv for den jeg er.

Tare Teksum er også full av lovord:

– De 30 dagene jeg var på tur med Lars Monsen var de 30 lykkeligste dagene i mitt liv. Det var helt fantastisk. Jeg reiste fra ensomheten og gikk inn i et fellesskap, sier Tare, og legger til:

– Det var et fullstendig vendepunkt i livet mitt.

Men turen var også knallhard og spekket med enorme utfordringer. Selvironi og humor ble viktige verktøy for å holde hodet humøret oppe. Underveis utviklet trønderne et spesielt samarbeid.

Hemmelig telefonnummer

– Tare kan jo verken se eller høre spesielt godt. Så da vi var på tur, fulgte han bare lukta av meg. Siden jeg brukte parfyme, sier Siv og ler.

– Siv var en av de som fungerte som min ledsager – som gikk foran meg og viste vei. Hun beskrev terrenget og hva jeg måtte være oppmerksom på, forklarer Tare, som er hørselshemmet og svært svaksynt.


Siv vant kampen mot kreften som 12-åring – men måtte amputere et bein.

Begge har de blitt rikskjendiser etter at «Ingen grenser» gikk på lufta. På det meste ble turfølget fulgt av 1,2 millioner nordmenn. I mai mottok serien Gullruten for «Beste reality», mens Lars Monsen fikk «Folkets pris».

Siv Toverød har på sin side fått hemmelig telefonnummer og nær 5000 e-poster. Flere av dem er rene frierbrev, forteller hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ingen grenser

Gjengen fra Ingen grenser sjarmerte og motiverte 1,2 millioner TV-seere.

– Opp fra de døde

– Jeg fikk ett der det sto «Kjære nydelige Siv. Kunne du tenke deg å gifte deg med meg? Jeg skal lage middag til deg hver dag». Det er jo egentlig koselig. For kjæresten min sier jo aldri sånne ting, hehe! Men samtidig er det jo unaturlig. Jeg kunne aldri ha fridd til noen etter å ha sett dem på TV, sier Siv.

I begynnelsen holdt oppmerksomheten på å ta overhånd. Overgangen fra en vanlig tilværelse var stor.

– Jeg er ikke en person som vanligvis trenger så mye tid for meg selv. Men etter alt presset fra media og andre, så trengte jeg faktisk det. Jeg isolerte meg kanskje litt, fordi det ble for voldsomt, sier hun.

Tare ble også forbauset over responsen, men har hatt en utelukkende positiv opplevelse:

– Jeg er ikke lenger ekskludert, slik jeg i mange år følte meg. Jeg lever igjen. Overgangen føles som om jeg nettopp har stått opp fra de døde.

Alle kan bli Amundsen!

Nylig etablerte han sitt eget firma. Han planlegger motivasjonsforedrag, turer for funksjonshemmede – og en skitur til Sørpolen i 2012.

– Jeg ble sosialt isolert da jeg mistet hørselen i tenårene. Jeg søkte trøst i litteraturen. Jeg leste om kappløpet mellom Amundsen og Scott – og begynte å drømme om å gå i Amundsen sine fotspor, forteller han.

Siv har en litt mer avmålt turinteresse.

– Det er ikke lenge til jeg skal på tur igjen, men det er lenge til jeg skal gå 50 mil, understreker hun og ler.

Begge er glade og beæret over å bli nominert til Årets trønder 2010. Det betyr at de har gjort inntrykk, mener Siv, som likevel tilføyer:

– Jeg er bare meg selv, hvorfor skal jeg vinne en pris? Jeg har én fot og har gått noen mil. Det kan jo hvem som helst gjøre, bare de får ræva i gir!