Ringvirkningene er enda større når anleggene er i drift, viser en ny rapport.
– Funnene viser at vindparkene gir ei positiv vitamininnsprøyting og skaper aktivitet, noe som er viktig i små og næringssvake kommuner, sier daglig leder i Ask rådgivning, Elise Førde til Nationen.
Hun har ledet arbeidet med undersøkelsen. Den er delvis finansiert av vindkraftaktørene Statkraft, Agder Energi og Zepyr. NVE og vindkraftkommunene og Norwea har vært referansegruppe.
Forventer kjempevekst
I alt er det nå rundt 200 vindturbiner i Norge og veksten er ikke markant. Men etter 2012 regner vinkraftbransjen med at utbyggingstakten øker. Årsaken er de såkalte grønne sertifikatene.
– Det blir et markedssystem og det vil fungere. Innen 2020 - 2025 er det 2 til 300 vinmøller i Norge, uttalte generalsekretær Øyvind Isachsen i Norsk Vindkraftforening (Norwea) til NRK tidligere i år.
Fem utbygginger er undersøkt
Fem store vindkraftutbygginger er gjennomgått for å se på ringvirkningene lokalt, regionalt og lokalt.
Det store bildet viser at hver fjerde utbyggingskrone går til norske bedrifter og foretak. Halvparten av pengene til drift skaper aktivitet lokalt, regionalt eller nasjonalt, til tross for at turbiner og vindmøller i stor grad blir importert.
Vindkraftutbygginga på Bessakerfjellet i Roan i 2008 ga 58,4 millioner kroner til lokale bedrifter av en totalsum på 487 millioner. Totalt kostet alle fem utbyggingene rundt 2500 millioner kroner. Av disse gikk 560 millioner kroner til norske leverandører. Norskandelen varierer fra 21 til 26 prosent.
Hver fjernde krone som er investert i vindmølleparker gikk til lokale, regionale eller nasjonale bedrifter og foretak, viser undersøkelse.
Foto: Linda Bjørgan / NRKLokale variasjoner
Av det som går til norske bedrifter havner mellom 10 og 58 prosent lokalt.
En faktor som kan påvirke dette er om selskapene som står bak deler utbygginga inn i flere oppdrag eller ikke.
– Størrelsen av lokale ringvirkninger avhenger av kompetanse og kapasitet i det lokale næringslivet, sier Førde.
Langsiktige virkninger
Etter at anleggene har blitt tatt i bruk skaper de fem anleggene aktivitet for 50 millioner kroner i året hos norske leverandører. Norskandelen under drift varierer fra 50 til 70 prosent. Her er arbeidsplasser, vare- og tjenesteleveranser og eiendomsskatt til vertskommunene regnet med.
For reiselivet ser konsekvensene ut til å være små.
Fordeling på parkene
Kartlegginga viser at vindmøller kan gi store effekter for næringlivet, men at det avhenger av lokal kompetanse og kapasitet.
Foto: Knut DreiåsHer er fordelinga av utbygging av vindparker i perioden 2002 til 2008. Delen som gikk til norske leverandører er i parentes.
Vindpark investering norsk (prosent i parantes)
Smøla I 316 mill. 68,3 (22)
Hitra 478 mill. 117,9 (25)
Smøla II 860 mill. 182,5 (21)
Kjøllefjord 384 mill. 99,2 (26)
Bessakerfjellet 487 mill. 100,6 (21)
Her er fordelinga av driftskostnader for vindparkene.
Vindpark drift norsk
Smøla I & II 38,3 mill. 24,6 (64)
Hitra 16,0 mill. 9,2 (58)
Bessakerfjellet 13,7 mill. 9,4 (69)
Kjøllefjord 13,9 mill. 6,9 (50)
Kilde: Rapporten «Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging» av Ask Rådgiving og Agenda.
