Brannvesenet har den siste tiden sjekket alle bygårder bygde fra 1890 til 1930. Så langt er funna nedslående. Samtlige bygårder har hatt brannfarlige feil.
– Når de finner feil i alle bygårdene, så kan jeg ikke tro annet enn at de er veldig strenge på hva de definerer som feil, sier Sunniva Christiansen.
Sameieleder, Sunniva Christiansen, mener brannvesenet henger seg opp i småting når de er på sine kontroller.
Foto: Karoline Årrestad / NRK
– Utrivelig inspeksjon
Christiansen er leder i et lite sameie bestående av sju leiligheter i en eldre bygård. Hun opplevde brannvesenets kontroll i sommer som lite trivelig.
– Det kom to morske karer som begynte å se seg rundt. Jeg synes det hele var ganske utrivelig. Jeg har alltid sett på brannvesenet som en samarbeidspartner, men da de kom ble jeg sett på som en huseier som vil ha billige løsninger, sier hun.
Dyrt
Noen uker etter branninspeksjonen fikk Christiansen en rapport fra brannvesenet. Her fikk hun beskjed om å kontakte en privat brannvernkonsulent hvis hun ville unngå straffeansvar. En anbudsrunde viste at bare tiltaksplanen ville koste opp mot 50.000 kroner.
– Vi er et lite sameie som består av sju leiligheter. Da blir dette ganske dyrt for oss. I tillegg kommer utgiften for utbedringer som vi ikke en gang vet hvor store blir. Jeg stiller meg undrende til hva slags rett brannvesenet har til å fore privat næringsliv med kunder på denne måten?
- Pirker ikke
På brannstasjonen sier de at det overhodet ikke er meningen å true gårdeiere til å tenke brannsikkerhet.
– Det er overhodet ikke vår hensikt å pirke på småting. Det handler om å motivere fram brannsikkerhet gjennom god dialog og forståelse for hvordan ting bør være, sier brannmester Torbjørn Mæhlumssveen.
Han sier brannvesenet ikke har noe annet valg enn å henvise gårdeierne til private aktører for å rette opp i feila. Det offentlige har ikke slike brannvernkonsulenter så vidt meg bekjent, avslutter Mæhlumsveen.
