Nylig har de avdekket sju nye gravhauger i et område som allerede har mange slike, svært mange.
– Sparbu i Nord-Trøndelag er i ferd med å bli landets rikeste på slike fornminner, sier fylkesarkeolog Lars Forseth.
Maktsentrum
Han er i liten tvil om at det var et maktsentrum her for 1000 til 1500 år siden.
– Konsentrasjonen av forminner er så mye større enn andre steder, sier Forseth.
Han har nylig vært ute i naturen for å se haugene i virkeligheten, hauger som er avdekket med ny laserteknologi. Og ved nærmere øyensyn ser det ut til at bildene fra laserscanninga virkelig viser det arkeologene trodde, gravhauger fra vikingtida.
Scanning
En laserscanner spyr ut stråler fra et fly, og når disse returnerer fra bakken gir det datamaskinene informasjon om hva som finnes her. De kan strippe bort all vegetasjonen og gjøre det mulig å se hva som befinner seg under bakken.
- Det er en litt spesiell opplevelse å bare kunne sitte foran skjermen og registrere gravhauger. Nå skal det sies at vi må gå ut og sjekke at det stemmer etterpå, for det finnes en del naturfenomener som kan se ut som gravhauger, men hittil har vi ikke blitt lurt en eneste gang, sier Forseth.
Norges største
Skeifeltet i Sparbu er interessant, selv uten de siste gravhaugene i nærområdet. Det vitner om tidlig bosetting, gode kår og makt. Det rommer godt over hundre registrerte gravhauger, tre bautasteiner, et ringforma tunanlegg og store kokegroper - alt fra vikingtida.
Hittil har teknologien sørga for å åpenbare over 20 nye gravhauger fra vikingtida i området. Sju av disse kom i forrige uke.
– I tillegg finner vi mange hulveier vi ikke har sett tidligere. De viser et ferdselsmønster gjennom gravfeltene som vi ikke har vært klar over tidligere. Det er overraskende at mønstrene er så faste, og det må vi prøve å tolke, sier han til NRK.
Kan endre historien
Sju nye grravhauger gjør trolig området i Sparbu til norges rikeste på slike fornminner.
Foto: LF / Lars Forseth; lars.forseth@ntfk.noMære, som ligger noen kilometer unna Sparbu, har på mange måter vært antatt å være maktsenteret i vikingtida. Her forteller historia om samlinger, handel, blot og kamp. Men de nye funnene kan vise at områdene rundt Skeifeltet faktisk var viktigere.
– Den totale mengden gravheauger tyder på et veldig sterkt område, og det trår veldig mye tydeligere fram i lyset nå, sier Forseth til NRK.
Blir tilgjengelige
Dataene om dette blir tilgjenglige på internett som kartdata. Her blir det mulig å få et inntrykk av omfanget og beliggenheten til fornminnene.
Men hva som finnes av ting under jorda som kan gi et bilde av ei spennende fortid, blir ikke avslørt med det første.
– Områdene skal ikke røres ennå, sier Forseth.
