Torbjørn Olsen var i den katolske kirka i Trondheim som generalvikar for biskopen fra 1998 til 2006. I denne tida ble han venn med biskop Georg Müller – et vennskap han har valgt å stå ved også i motgang.
– Vennskap skal prøves i vanskeligheter. Da skal man ikke stikke av fra sine venner, sier Torbjørn Olsen når han skal forklare hvorfor han ikke kan si så mye om forholdet til sin venn Georg Müller.
Men Olsen er lettet over at overgrepshistorien nå har kommet ut i offentligheten.
– Jeg tror at på sikt er det bedre for alle parter at dette har kommet ut, fremfor at det skal ligge der som en udetonert bombe. Det kan være enda verre.
Vanskelig for biskop Müller
– Georg Müller har det tungt. Det er vel lett å forstå at dette er tungt. Han er ikke den eneste som har det tungt, men også han har det tungt nå, sier Torbjørn Olsen.
Han snakker ofte med Georg Müller, og besøkte han i Tyskland senest for en måned siden. Men han vil ikke si hva de to snakket om da.
– Jeg kan ikke si hva vi snakket om. Men man kan jo selv tenke seg til hva vi snakket om.
– Hva slags inntrykk har du av Georg Muller?
– Personlig hadde vi et godt samarbeid. Han lyttet til mine råd. Jeg har aldri hatt en overordnet som var så lett å kommunisere med.
Involvert i bitter personstrid
I sin tid i Trondheim var han en av biskop Georg Müllers støttespillere. Han var dypt involvert i striden med Dordi Skuggevik og andre som ville ha biskopen fjernet. Torbjørn Olsen skrev da under på et brev til paven som ville ha Dordi Skuggevik bannlyst.
Om dette sier han i dag at det var en sterk strid, men at han aldri fikk klarhet i hva denne striden handlet om.
– Mitt inntrykk er at dette var en gammel personkonflikt som hadde fått bre seg og gjære i årevis. Meninghetsmedlemmene ble tvunget til å ta stilling for eller imot Müller. Det er min teori, sier Olsen, før han legger til at det ble framsatt andre teorier også om hva striden handlet om.
– Det mest vanlige var å si at han (Georg Müller) var en psykopat, og at det var årsaken. Jeg har møtt på folk som mener det var én eller to eller tre psykopater i Trondheim. Den ene skulle være biskop Müller. Den andre skulle være meg. Det stemmer vel ikke helt med teorien at det kan være mange psykopater på én gang.
– Men jeg er ikke psykolog eller psykiater, så dette kan ikke jeg bedømme faglig.
Ble ikke varslet i Trondheim
– Hadde disse konfliktene, slik du fikk inntrykk av det, noe å gjøre med mistanker om at biskop Müller misbrukte barn?
– Nei. Det hadde jeg ikke inntrykk av. Men jeg er ikke allvitende.
– Så ingen henvendte seg til den katolske kirken med overgrepsanklager mens du var i Trondheim?
– Ikke til meg. Hva de gjorde til andre kan jeg ikke svare for.
Av hensyn til vennskapet med Müller ønsker Olsen ikke å si nøyaktig når han fikk vite om overgrepsanklagen i Trondheim.
– Det jeg kan si er at jeg fikk vite det før det sto i avisen i dag. Men det er ikke så veldig lenge siden jeg fikk vite om dette. Jeg ønsker ikke gå i detaljer på, men jeg kan si at det var lenge, lenge etter at jeg forlot Trondheim.
– Fikk du vite om dette før Georg Müller informerte menigheten om sin avgang 7. juni 2009?
– Det vil jeg ikke si noe om. Jeg vil ikke legge ut om flere detaljer enn jeg vil. Det er ikke min oppgave å gå ut med disse tingene.
Bare offer og tapere
– Dette er trist. Det er min viktigste reaksjon. Jeg er ikke i en posisjon hvor jeg har noe med denne saken å gjøre. Men jeg blir trist. I en sånn sak er det i tillegg til offeret vare tapere – på alle kanter.
Da den katolske kirka hadde undersøkt påstandene om at Georg Müller skulle ha forgrepet seg på en korgutt, og funnet skyldig i den interne prosessen, forlot han Trondheim og reiste til Roma på veldig kort varsel. Politiet ble ikke informert.
Torbjørn Olsen vil ikke ha noen mening om måten den katolske kirken har håndtert overgrepssaken på.
– Det kan være argumenter som taler for å anmelde slike forhold til politiet, og det kan være argumenter som taler mot en anmeldelse. I dette tilfellet har det ikke vært min sak å vurdere dette. Jeg vil ikke si hva jeg ville ha gjort om det var min sak. Det blir rent hypotetisk, og det går ikke an.
– Hva tenker du om at flere tusen mennesker det siste tiåret har anklaget prester for overgrep. Den katolske kirken har betalt ut over 2 milliarder kroner i erstatninger, bare i USA.
– Det er forferdelig. Selv om dette gjelder få antall prester, så har det vært en enorm skade. Ikke bare økonomisk, men også når det gjelder renommé. Kirka er en institusjon som folk skal kunne stole på. Dette viser hvor lite som skal til for å ødelegge et renommé.
Naiv kultur
– Hva skal den katolske kirka gjøre for å prøve å rette opp det inntrykk en nå sitter igjen med etter det som har skjedd i Trondheim og andre steder?
– Vi må begynne å ta disse tingene enda mer på alvor. Jeg tror det har vært en blanding av en tilgivelseskultur som har gitt naive og uansvarlige utslag. Man har forvekslet det å gi tilgivelse med det å gi tillit. Kirken kan aldri gi opp tilgivelsen, for det er en sentral del av evangeliet. Men tilgivelse gir ikke automatisk tillit.
– Hvordan kan kristne som leser bibelen forveksle tillit med tilgivelse?
– Kanskje ikke forveksle, men supplere. Guds tilgivelse har en kreativ funksjon. Den reparerer og man får en ny start. Alt dette er for så vidt riktig, men det kan gi helt andre utslag også Det er det viktig at vi må jobbe med med den siden av saken. Vi må ikke dekke over at Evangeliet også handler om Guds tilgivelse. Tilgivelse ved anger er ikke det samme som at man reetablerer tillit.
Sølibat er ikke forklaring
De som mener seksuelle overgrep mot mindreårige i den katolske kirka henger sammen med sølibatet får ikke støtte hos Torbjørn Olsen. Han tror ikke det er noen annen sammenheng.
– Det finnes mange overgrepssaker i andre miljøer også, som ikke praktiserer sølibatet. Det ville også være et forferdelig kvinnesyn om det var slik at kvinner måtte gifte seg med menn for at menns skal få utløp for sine syke følelser på det seksuelle området.
