Ut av hiet og opp i nærmeste tre

Denne bjørnen i sto opp lørdag fra hiet sitt like ved Ulsberg i Rennebu kommune i Sør-Trøndelag. Søndag ble den sporet av det kommunale jaktlaget, som hadde sett bjørnespor i snøen.

– Denne bjørnen er nok blant de første som kommer ut av hi i vår, sier Jon Swenson, bjørneforsker ved Norsk Institutt for Naturforvaltning Nina.

Han forteller at forskerne i det skandinaviske bjørneprosjektet i Dalarne i Sverige ennå ikke har sett snurten av bjørn.

Ifølge statens naturoppsyn er det ikke utenkelig at denne bjørnen sto opp litt for tidlig, og vil førsøke å finne seg et nytt hi. Selv om det kommunale fellingslaget ikke hadde fellingstillatelse, sporet de bjørnen like ved Ulsberg.

Bjørnen sover …

Jon Swenson forklarer at hannbjørnene pleier å stå opp først. De pleier å stå opp i slutten av mars. De fleste bjørnene i Norge er hannbjørner.

Plutselige mildværsperioder og mye regn kan få bjørnen til å stå opp før. Slik som vi har hatt i Rennebu den siste uka.

– Hvis det renner smeltevann inn i hiet, så vil nok bjørnen stå opp for å unngå å bli våt.

Damene sover lenger, i følge Jon Swenson.

– Binner med unger sover lenger i hi. Binnene forlater heller ikke området hvor hiet ligger før snøen er helt borte.

… bjørnen sover

Swenson forteller at bjørnen fortsetter i en dvalelignende tilstand selv et par uker etter at den har stått opp.

– Bjørnene lever på oppsparte reserver i flere uke etter at de har gått ut av hiet. De er ikke avhengig av å spise. De er tilpasset til ikke å ha tilgang på mat den første tida.

Når han hører om bjørnen i Rennebu blir han imponert over bjørnens fysiologi.

– Det er ganske fantastisk at en bjørn kan klatre høyt opp i et tre bare dager etter at den har sover en hel vinter.

.. i sitt lune hi

Bjørner vil helst ha det tørt og varmt når de lager hi. Og de vil være i fred for mennesker.

– De legger gjerne hiet et stykke fra vei eller mennesker. Gjerne flere kilometer, forteller Jon Swenson.

I lavlandet kan hiet gjerne være ei inne i en maurtue. Synd for mauren, men bra for bjørnen. I fjellområdene kan den graver seg et eget hi, eller ordne seg i le under en stor stein. Hiet liger aldri lavt i terrenget, sannsynligvis for at hiet ikke skal bli oversvømmet.

– Voksne hannbjørner kan lage et bed, nesten som et gigantisk fuglerede, Sier Swenson.

– Der legger den seg og lar seg snø ned. Snøen ligger oppå bjørnen som et mykt, hvitt teppe.

Drektige binner er mer nøye med å finne et tørt hi, og de står opp sist. De skal ha et hi som de så, nyfødte bjørneungene kan overleve i.

Den er ikke farlig…

– Er bjørnen farlig når den nettopp har stått opp?

– Nei. Det har vi ikke sett eksempler på, sier Jon Swenson.

… bare man trår varlig

Det vil si – han har ett eksempel på en morragretten bjørn. For en tre, fire år siden ble en svensk skogsarbeider angrepet av en bjørn tidlig på våren.

– Skogsarbeideren skulle tynne skog, og han var ulykkeligvis like ved inngangen til et bjørnehi, hvor det lå en bjørn. Den bjørnen angrep skogsarbeideren, antakelig fordi den ble overrasket like ved hiet.

Skogsarbeideren måtte på sykehus, men overlevde.

Når bjørner går tidlig ut av hiet skyldes det oftest at noen har forstyrret dem.

– Dersom folk eller hunder eller hundespann går i nærheten av hiet kan det være nok til å vekke en bjørn. Det samme gjelder snøskutere som kjører rett forbi, forklarer Jon Swenson.

Redd for bjørn?

Dersom du er redd for å gå deg på en nylig oppstanden bjørn, så vit at du er tryggere i Norge enn i Sverige. I fjor telte bjørneforskerne 120 bjørn i Norge, mot 3200 i nabolandet. De fleste av de norske bjørnene oppholder seg dessuten så nær svenskegrensa at de kanskje tilhører den svenske stammen.