– Jeg stod i butikken og skulle kjøpe en telefon. Jeg kom ikke på navnet mitt. Det neste jeg husker, er at ambulansen hentet meg. Det bekymrede blikket til faren min var ikke artig, forteller «Jonas» til NRK.no.
Han var en godt betalt konsulent. Så begynte han med , og familien og karrieren gled ut av hendene hans. Nå er han avvent, men sliter ennå i hverdagen.
Banket hasjbruker
Litt forsinket ankommer «Jonas» NRKs kontorer på Tyholt i Trondheim. Jeg møter ham i resepsjonen. Han er velstelt og iført en brun dressjakke. Ingen typisk rusmisbruker.
«Jonas» sier han var sterkt imot narkotika mesteparten av livet, og måteholden med alkohol. En gang holdt han på å havne i fengsel fordi han banket noen som røykte hasj hos ham.
Som nyutdannet ingeniør kom han raskt i jobb. «Jonas» sier han fikk søvnproblemer, men var skeptisk til sovemedisin. På nettet fant han et såkalt naturprodukt. Det var GHB, et potensielt dødelig narkotisk stoff. Det virker avslappende, og blir lovlig omsatt som sovemedisin i flere land.
«Jonas» ble tipset av selger om å også ta det mot stress i jobben, og snart brukte han stoffet daglig.
– Det var en deilig rus. Jeg ble glad og trivelig, og tok initiativ. Det første halvåret var det beste i livet mitt, sier Jonas smilende.
Det blir stadig gjort GHB-beslag i Norge.
Foto: TollvesenetSovnet bak rattet
«Jonas» sier den nye personligheten ble belønnet, og han var karrieremessig på topp.
Han skaffet råvarene selv, og brygget stoffet på kjøkkenet. Etterhvert snudde virkningen. Han ble uberegnelig og tiltaksløs, og påførte familien voldsom bekymring.
En gang kollapset han ved doskålen hjemme og sluttet å puste. Han bråvåknet, og så rett på den livredde datteren til hans daværende kjæreste.
– Psykiateren jeg gikk til, sa det var et mirakel at jeg lever. De hadde ingen andre eksempler på noen som hadde brukt det så lenge og overlevd, fortsetter han.
Jonas sier han sovnet bak rattet flere ganger. En gang våknet han plutselig på E6 uten å huske noe av de siste 90 minuttene. Da han kollapset på en parkeringsplass i Trondheim, testet politiet ham for narkotika. De fant ingenting.
Enkelt å lage, vanskelig å oppdage
Morten Ørn ved Hordaland politidistrikt jobber blant annet med kartlegging av narkotikabruk.
Han forteller at i 2009 ble 190 personer innlagt på sykehus grunnet GHB-overdose. Bare i Hordaland. Ørn bekrefter at stoffet er svært vanskelig å spore, og åpner for store mørketall.
Stoffet er luktfritt, og en obduksjon vil ikke avsløre det som dødsårsak. I Norge har stoffet blitt et populært partydop, og blir stadig mer utbredt. En vanlig brukerdose tilsvarer en halv bruskork. Noen dråper for mye, og hjertet stanser.
Ørn forteller at nesten alle beslag har blitt gjort hos nordmenn i 20-årene. De har aldri tatt noen over 40 for GHB-besittelse.
– Jeg kunne dødd fire ganger på sykehus, uten at noen hadde visst hva jeg døde av, påstår «Jonas».
Han poengterer at stoffet er enkelt å fremstille. Hovedingrediensen kjøpte han enkelt, billig og lovlig på Internett. Resten skaffet han for 40 kroner på matbutikker.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Politiet sliter med å spore stoffet.
Foto: NRKEtser seg gjennom tungen
For å vise hva han mener, tar «Jonas» meg med på en liten handletur. I hyllen merket «rengjøringsartikler» plukker han frem en flaske kaustisk soda, en viktig ingrediens i GHB. Flasken opplyser at produktet kan brukes til å lute fisk, løse opp tette avløp og fjerne gammel maling.
– Jeg kjenner ingen 20-åringer som lager lutefisk. Skal du løse opp avløp, har du plumbo, og skal du fjerne maling, går du på en malingsforetning, sier «Jonas» opprørt. Han peker på flasken og forteller at sånt selges overalt. I store mengder og på søndagsåpne butikker.
«Jonas» etterlyser mer mistenksomme foreldre.
– Hvis en slik flaske dukker opp, og tenåringen i huset endrer atferd, ja så spør i det minste, ber han oppgitt.
Kaustisk soda er i seg selv livsfarlig. Har man for mye i blandingen, etser sodaen seg gjennom tungen og de indre organene. For lite, og brukeren kan få hjertestans.
Smertehelvete
Etterhvert ble hovedingrediensen ulovlig å importere, og «Jonas» sier han ikke ville gjøre seg til narkosmugler. Han vurderte å flytte til Sverige, der det ennå var lovlig. Han ville også starte kampanjer for å få bort det norske forbudet.
– Ja, jeg vet hvor dumt det høres ut, sier han fortvilet.
Da «Jonas» sluttet med GHB, mistet han all motivasjon og drakk tungt. Hjernen produserte ikke lenger dopamin, kroppens naturlige smertestiller.
Dunket han foten i et bord, gjorde det så vondt at han vred seg i kramper. Jonas ble en tung pillebruker. Fire år etter er han fremdeles arbeidsledig og uføretrygdet. Alt han har igjen for sine to mastergrader, er et stort studielån.
GHB er et relativt nytt narkotikum, og helsedirektoratet har liten oversikt over langtidsvirkningene. De opplyser at kortsiktige bivirkninger er alt fra kramper til død.
