Politidirektoratet og Politihøgskolen får kraftig kritikk av Sivilombudsmannen i forbindelsen med Obiora-saken i Trondheim.
Eugene Obiora ble på Østbyen offentlige servicekontor etter at personalet oppfattet Obiora som truende. Obiora motsatte seg pågripelsen og det hele endte i et basketak der norsk-nigerianeren ble lagt i bakken i et såkalt mageleie.
Undersøkte på eget initiativ
I dag kom Sivilombudsmannen med sin rapport etter i saken som ble igangsatt på bakgrunn av Eugene Ejike Obioras død 7. september 2006.
Undersøkelsene ble startet av ombudsmannen på eget initiativ, og han har sett på sider ved politiets rutiner for maktbruk ved pågripelser, særlig bruken av mageleie. Ombudsmannen kritiserer justis- og politimyndighetene på flere punkter.
Brudd på menneskerettighetene
Sivilombudsmann Arne Fliflet har kommet til at justis- og politimyndighetene, i første rekke Politidirektoratet og Politihøgskolen, må kritiseres for å ha hatt manglende kunnskap om sikkerhets- og helsemessige risikofaktorer knyttet til bruken av .
Han synes farene ved bruk av mageleie burde vært fanget opp på et tidligere tidspunkt. Fliflet skriver i rapporten:
«Bruken av mageleie ved pågripelse, herunder helsefarene og muligheten for dødsfall som følge av dette, kunne og burde ha vært undergitt rettslig regulering. Landets polititjenestemenn burde på denne bakgrunn vært gitt tilstrekkelig og sikker opplæring om farene ved plassering i mageleie. Unnlatelsen av regulering og opplæring må karakteriseres som manglende overholdelse fra norske myndigheters side av de forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) 4. november 1950 artikkel 2.»
Fornøyd med oppfølging
Sivilombudsmannen ser ingen grunn til å kritisere oppfølgingen i etterkant av Obioras død. Men Fliflet skriver at det er grunn til å beklage at det måtte skje et dødsfall før norske myndigheter skaffet seg tilstrekkelige kunnskaper om helsefarene ved bruken av mageleie.
Han forutsetter at Politidirektoratet og Politihøgskolen fortsetter å rette oppmerksomhetene mot sikkerhets- og helsemessige aspekter ved de maktanvendelsesteknikkene politiet benytter, spesielt med tanke på å fange opp ny kunnskap på området, slik at den nåværende reguleringen og opplæringen blir kontinuerlig oppdatert.
Han understreker at Justis- og politidepartementet er ansvarlige for å sørge for at dette blit gjort.
Får støtte fra spesialenheten
Lederen for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus.
– Jeg synes de uttalelsene Sivilombudsmannen har kommet med er som ventet. Jeg synes det er bra at man plasserer ansvar så tydelig som mulig slik han har gjort her, sier Presthus til NRK.no
Ingen i Politidirektoratet kunne i ettermiddag kommentere saken overfor NRK
