Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant norske kvinner. Likevel velger hver femte norske kvinne å ikke møte opp for å undersøke brystene sine.
– At noen ikke møter, er ikke så rart. Alle får ikke kreft, og noen tenker nok at dette gjelder ikke meg, sier Siri Forsmo ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin til NRK.
Kvinner mellom 50 og 69 år blir regelmessig undersøkt for brystkreft gjennom et mammografiprogram. Forsmo sier tiltaket kan redusere dødeligheten ved brystkreft med 30 prosent.
Avhengig av tillit
– Hvis det blir dårlig oppmøte, vil ikke programmet virke slik som vi håper, sier Forsmo. Hun forteller at oppmøteprosenten i Trøndelag er på ca 70 – 80 prosent, men presiserer at mange kan ha ordnet undersøkelse på egen hånd.
Hun legger til at teknologien ikke er perfekt, og at noen svulster overses. Dette er Siri Forsmo redd kan skape dårlig tillit til programmet.
Hun mener likevel de fleste kvinnene er fornøyde med tilbudet.
Betryggende
Kari Rønneberg sitter på et venterom, og skal snart undersøkes. Hun er svært takknemlig for tiltaket.
– Jeg har veldig mye tillit til undersøkelsen. Jeg synes det er betryggende at vi blir innkalt til noe vi kan glemme selv.
Siri Forsmo nevner også mange falske alarmer som en kilde til skepsis. Rundt fire prosent av alle som deltar i programmet, blir innkalt til etterundersøkelse. De færreste funnene er kreft, men skaper like fullt engstelse.
Som NRK har mammografiprogrammet allerede oppdaget hundrevis av krefttilfeller.
Viktig med tidlig diagnose
Agnes Østlie er medisinsk ansvarlig for mammografiscreeningen i Trøndelag. Hun synes det er positivt å møte pasientene.
– Det er klart mange er redde når de kommer til etterundersøkelse. Mye av jobben min er å roe dem ned, og forklare hva jeg har lurt på. Som regel er de glade for at vi har tatt konsekvensene av noe vi har sett, sier hun.
Østlie forteller at det finnes god behandling, men at det er viktig å stille en diagnose så tidlig som mulig.
