- Dette er ikke en selbuvott!

Med et opplag på 10 000 eksemplarer hevder boka ”Selbuvotten – vakre mønster fra en norsk strikketradisjon” seg godt i årets juleboksalg. Boka er skrevet av strikkeentusiasten Terri Shea fra Seattle i USA. Nå har hun ertet på seg selbyggen.

– Når de borte i Amerika begynner å komponere med blomster, roser og dyr og

kaller det selbuvotter, så blir det ikke helt bra, sier Inger Kristiansen, daglig leder ved Selbu Husflid til Nea Radio.

– Det blir litt feil, for de fleste mønstrene og vottene som er avbildet inne i denne boka har ikke noe med selbuvotten å gjøre. Her står det for eksempel "vott med velemansjett", og hva er det for noe? Det er ikke noe vi har i Selbu, det.

Les mer om selbuvotten:

• Selbuvotten 150 år
• Selbu Bygdemuseum
• Selbu Husflid AS
• Se Verdens lengste selbuvott

– Vranglære

Inger Kristiansen er ikke alene om å mene at den amerikanske forfatteren har tatt seg for store friheter og får også støtte fra Birgitta Odén, som er regionkonservator for Selbu, Tydal og Malvik.

– Det er en vakker bok med fine bilder, men du kan se at vottene er for grovt strikket, og at det er for unøyaktig i forhold til hvordan en selbuvott skal være. Både fasonger og mønstre skiller seg fra en original selbuvott. Det blir på en måte litt vranglære, sier Odén.

Bokas forfatter Terri Shea er en ung husmor med en fortid som webdesigner. Interessen for selbuvotter startet da hun skulle ha praksis og ble satt til å registrere gammel strikk ved immigrantmuseet Nordic Heritage Museum i Seattle. Hun falt fullstendig for de mønstrede vottene og laget en bok basert på arbeidet ved museet. Fra kjøkkenbordet hjemme har hun solgt 10 000 eksemplarer av boka bare i USA. Hun har sin egen hjemmeside: selbuvotter.com

To endestasjoner

– Det er mulig norske purister steiler ved ideen om at en amerikanske strikker "stjeler" deres arv, men det er viktig for meg å gi all ære til folket i Selbu, sier Shea til Dagens Næringsliv.

Nå har Det norske Samlaget gitt ut en forbedret versjon av boka her hjemme med stor suksess. Annemor Sundbø fra Setesdal har oversatt boka og også bidratt med gamle votter, funnet i sin egen shoddyfabrikk på Sørlandet.

– Selbutradisjonen har vandret fra hånd til hånd. Tradisjonen har utspring i Selbu, men den har utviklet seg videre, og hun bruker eksempler fra to endestasjoner: en fillehaug på Sørlandet og det norske immigrantmiljøet i Amerika, sier Sundbø. Hun er glad for at det nå omsider har kommet en bok om selbuvotten.
– Selbu kunne jo ha skrevet en bok for lenge siden!

– Angst for at det sklir ut

– Dette er jo et fag som folk i Selbu har holdt på med i over 150 år, og det er ikke uten grunn at den fortsatt er så populær. Det er jo fordi den er blitt beskyttet og tatt vare på fra mor til datter opp gjennom generasjoner, sier Inger Kristiansen. Ved Selbu husflid er de bekymret:

– Jeg er for nytenkning, men vi må beskytte det som er bra og som har vart i lang tid. Jeg har litt angst for at ting kan skli ut, og at folk tror dette er selbuvotten. Det er greit at folk kjøper boka og gjør seg opp sin mening, men den skulle ikke ha hett "Selbuvotten". "Strikkevotten" kanskje!