- Vi vet om mange som har blitt oppringt av journalister og blitt tilbudt penger for å gi dem informasjon og bilde av den siktede, forteller Astrid Almlid Andersen, elev ved Orkdal videregående skole.
Tirsdag morgen ble den siktede i Skaun-drapet identifisert både med navn og bilde på Dagbladets forside.
Dette skapte uro og forskrekkelse på skolen, og resulterte i et leserinnlegg til samtlige aviser.
- Vi ble svært overrasket over å se han vi har gått på skole med og kjenner smurt over hele forsiden til en nasjonal avis, så kort tid etter det ble kjent, sier Andersen
- Tilbudt penger
Eleven ved Orkdal videregående skole forteller at de har opplevd journalistenes jakt på mer informasjon og bilder som et jag.
Astrid Almlid Andersen og Ragnhild Heggem Fagerheim, elever ved Orkdal videregående skole er opprørt og sjokkert over medias dekning av drapet i Skaun.
Foto: NRK- Vi mener journalister har utnyttet ungdommer i en sorgfase, sier Ragnhild Heggem Fagerheim, rettighetsansvalig i elevrådet, Orkdal videregående skole.
- Vi er både overrasket og opprørt over at media har videreført rykter, og identifisert den siktede både med navn og bilde, sier Andersen
Ifølge de to jentene skal flere ungdommer også ha blitt kontaktet og tilbudt penger av journalister som ønsket mer informasjon om den siktede.
Jentene sier ikke noe om hvilke medier som skal ha tilbudt ungdommene penger.
Forsvarer identifisering
Etikkredaktør Lars Helle i Dagbladet, sier avisen ikke har tilbudt penger for informasjon om 18-åringen.
Foto: Bjørn Olav Skjæveland / NRKTirsdag morgen identifiserte Dagbladet den siktede 18-åringen med både navn og bilde.
- Men det er uaktuelt for avisen å betale kilder for opplysninger, sier etikkredaktør Lars Helle.
Ifølge Helle bruker ikke avisen slike metoder.
- Nei, det vi jobber ikke slik. Vi løper ikke rundt og tilbyr ungdommer penger for å snakke med oss. Det er absolutt ikke tilfelle, sier Lars Helle.
Presseforbundets generealsekretær Per Edgar Kokkvold mener det er i strid med god presseskikk å betale for informasjon.
Refs
Leserinnlegget med overskriften, ”Medier – ta ansvar!”, refser Dagbladets identifisering av den siktede på et så tidlig stadie i saken.
- Alle vet hva saken handler om, så da blir spørsmålet vårt, hva er viktig? Hvem som har gjort det eller selve saken, spør Fagerheim.
- Det er ikke tatt hensyn til verken pårørende eller at den siktede er en ung person. Dette er rett og slett sjokkerende, sier Andersen.
Jentene er ikke imot identifisering, men synes det kom for tidlig.
- Vi vet at flere i den siktedes familie fikk vite det gjennom Dagbladets forside, og slik skal det ikke være!, sier Fagerheim.
- Argumentet holder ikke
Ofte er journalisters argument for identifisering i en slik situasjon er for å fjerne all tvil og unngå at andre blir mistenkt av et lokalsamfunn.
- Men hvor mye informasjon trenger man. Den siktede er kjent for nærmiljøet, og når vi visste at han var i fengsel utgjorde han heller ingen fare. Han er 18 år, og hvem trenger å vite mer, spør Andersen.
- Dette oppslaget rammet familien og de pårørende hardest. Så argumentet om å fjerne all tvil holder ikke. Vi visste alle hvem han var, så hva er poenget med å offentliggjøre det til en hel nasjon, sier Fagerheim.
Bruker Facebook
I leserinnlegget legger også jentene vekt på at journalistene bør oppføre seg profesjonelt, noe de mener journalistene ikke har gjort i denne saken.
- Journalister har kontaktet ungdommer gjennom Facebook. Ungdommer som er i en sorgfase, og som er for unge til å skjønne medias taktikker, sier Andersen.
- Jeg synes det rett og slett er usaklig å kontakte kilder gjennom den arenaen. Facebook er ikke laget for å kontakte kilder. Vi hadde forventet mer profesjonalitet av journalistene, sier Fagerheim.
Mange elever ved Skaun ungdomsskole reagerer på medias dekning av drapet.
Foto: Tor Aage HansenSkoleelevene kan også fortelle at flere aviser har hentet sitater fra støttegrupper og publisert de.
- De sitatene er ikke skrevet for å offentliggjøres. Det er mennesker i sorg som ikke har tenkt på at hele nasjonen skal kunne lese om deres tanker, sier Fagerheim.
Ifølge Lars Helle er Facebook et vanlig verktøy for journalister som ofte blir brukt i slike sammenhenger.
- Facebook er en offentlig arena. Om noen velger å publisere noe der, er det offentlig. Vi ser ikke noe galt i å bruke Facebook i vårt arbeid, sier Helle.
Trengte vakthold
”Mandagen ble det holdt et møte for bekjente og pårørte på den lokale ungdomsklubben. I dørene måtte det stå vakter for å forhindre at journalister og fotografer slapp inn”, står det skrevet i leserinnlegget.
- Vi trengte folk i døra for å unngå at journalistene kom seg inn og tok bilder av ungdommer i sorg, forteller Andersen.
- Dette opprør oss, sier Fagerheim.
- Tenk dere om
Elevene ved Orkdal videregående skole ber om at journalister oppfører seg, og viser hensyn.
- Vi skjønner at profittjaget er hardt, og at konkurransen øker. Men det er snakk om mennesker i en sorgprosess, og som har null interesse av medier i den tiden, sier Andersen.
- Medias oppgave er å informere, og vi skjønner at de har en jobb å gjøre. Men med tanke på de berørte som ikke har rukket å bearbeide sorgen, så tror jeg ikke en slik framside som Dagbladet hadde på tirsdag hjelper noen, sier Fagerheim.
