Det var med pomp og prakt og Olavssteinen ble overført fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter til Stiklestad kirke. I regi av Den norske kirke ble steinen båret i prosesjon og plassert inne i kirka. En biskop, tre bispekandidater, prost og pilegrimsprest var noen av de som var til stede på seremonien.
Og akkurat denne handlingen kan ha hatt uante konsekvenser, skriver forskning.no
- I og med at de valgte å markere Olavssteinens hjemkost i form av en slik prosesjon, må Olavssteinen nå, etter alle kunstens regler, anses som relikvie, sier doktor i systematisk teologi, Idar Kjølsvik.
En relikvie er en helgenlevning, eller en ting som helgener eller martyrer sies å ha eid eller stått i berøring med. I kristen tro har relikvier undergjørende kraft og blir derfor dyrket. I følge sagnet skal Olav den Hellige ha støttet seg til Olavssteinen da han døde under slaget på Stiklestad i 1030.
- Må ta konsekvensene
Relikvier er vanlige innenfor den katolske kirke, den ortodokse og de orientalske ortodokse kirkene. I den protestantiske troen vies ikke relikvier særlig oppmerksomhet noe som henger sammen med avskaffelsen av helgendyrkelse.
Kjølsvik mener dette sannsynligvis er den aller første offisielle evangelisk-lutherske relikvie.
- Man kunne overført steinen til kirka ved hjelp av en vaktmester og ei trillebåre. I stede ble det en overdådig prosesjon. Dermed er man nødt til å ta konsekvensene av det, sier forskeren.
Utvide teologien
Det var prosten i Stiklestad som først begynte å ane uråd. I tida etter prosesjonen strømmet folk fra alle himmelretninger til kirka, for å ta på og kjenne kraften av Olavssteinen.
I tillegg har en vikarprest fortalt at da han skulle vie et usedvanlig nervøst brudepar, fikk han ekteparet til å knele ved steinen for å finne roen.
- Med andre ord arrangerte han en helbredelsesgudstjeneste med en relikvie. Dette er nøkternt sakt litt spesielt i en luthersk kirke, Kjølsvik.
Selv dette ser ut til å ha tatt alle partene på senga, kan det komme noe positivt ut av denne saken, mener forskeren.
- Steinen vekker spørsmålet om det er på tide å utvide teologien. Finner man ut at steinen kan vise at Gud forstås som nærværende på Stiklestad, kan det komme til å bli meget viktig, også i forhold til hvordan Olavssteinen kan brukes, men også avgjørende for Kirkens og pilegrimenes forhold til Stiklestad, sier Kjølsvik.
