Kroningsmuseum i Trondheim

Utstillingen ble åpnet av statsminister Jens Stoltenberg torsdag med kong Harald og hele kongefamilien til stede. Den vil være åpen hele året, muligens med unntak av en kort periode på vinteren når regaliene og de andre kostbarhetene skal etterses.

– Nasjonen har nå fått en ny og viktig attraksjon, sa statsminister Jens Stoltenberg under åpningen.

Kroningskåpe

Foto: Lasse Berre

– Gjennom riksregalieutstillingen har vi nå for første gang fått en verdig og permanent visning av riksregalier og kroningsutstyr. Dette er viktige nasjonale symboler som lenge har vært vanskelig tilgjenglig for folk flest, sa han.

Kroningsmuseum

I tillegg til kronregaliene består den permanente utstillingen i Erkebispegården av kroningsstolene og kroningskåpene som ble brukt av kong Carl III Johan da han ble kronet i Nidarosdomen i 1818. Stolene har også vært brukt ved kroningen av kong Haakon og dronning Maud i 1906 og ved de senere signingene av kong Olav i 1958 og kong Harald og dronning Sonja i 1991.

– Juvelene svever

Alt av montere er spesiallaget til formålet. Hver gjenstand har fått optimale forhold med hensyn til temperatur og lyssetting. Kroningskåpene fra 1818 er også nyrestaurert, og har det bedre enn på svært lenge, sier Hjeldnes.

Et vanskelig punkt har vært lyssettingen av utstillingen. Teknisk konservator har ansvaret for at gjenstandene ikke blir utsatt for altfor sterkt lys.

– Utstillingen har fått en fantastisk lyssetting. Kronregaliene blinker og funkler og gir et inntrykk av at de formelig svever i rommet, sier prosjektleder for utstillingen Einar Hjeldnes til NTB.

Montrene er montert på massive steiner med tynne, små sokler som gir det luftige preget. Selve hvelvrommet fra 1400-tallet der regaliene er utstilt, er ganske mørkt.

Carl Johan skaffet regaliene

De norske riksregaliene består av kongekronen, kongens rikseple, kongens septer, rikssverdet, dronningkronen, dronningens rikseple, dronningens septer, arvefyrstkronen og salvingshornet. De symboliserer alle kongemaktens verdighet.

Arvefyrstkronen

Foto: Lasse Berre

I 1814 da Carl III Johan skulle krones, manglet Norge regalier. Kongen fikk da for egne midler laget kongekronen. Andre deler av regaliene kom til etter hvert. Det eneste av klenodiene som er laget i Norge, er arvefyrstkronen. Den ble utført av gullsmed Herman Colbjørnsen Øyset i Christiania i 1846, og er tegnet av billedkunstneren Johann Flintoe.

En omskiftelig tilværelse

Riksregaliene har ført en omskiftelig tilværelse siden de ble anskaffet i 1818. Til å begynne med ble de oppbevart i lektoriet – senere kjent som Kvinnenes Minnekapell – som den gang var sikret med en solid jerndør. Løsningen krevde imidlertid oppsyn av en militær vakt. I 1825 ble derfor regalier og oppbevaringsskap overført til Erkebispegårdens nordfløy.

Dronningens krone

Foto: Lasse Berre

Kongens regalier ble fraktet til Christiania i anledning dronning Desiderias forestående kroning sommeren 1830. Sammen med de nyanskaffede regaliene for dronningen ble regaliene deretter oppbevart i Regalietårnet på Akershus gjennom en årrekke inntil de ble overtatt av Finansdepartementet, som del av nasjonalformuen.

Regaliene ble så overført til Norges Bank i Christiania, hvor de ble lagt i hvelvet. I 1930 ble regaliene overført til Norges Banks Trondheim-avdeling, etter å ha vært utstilt i Regalierommet i Erkebispegården i anledning Olavsutstilingen samme år. Her førte de en stille tilværelse gjennom annen verdenskrig uten å bli oppdaget av den tyske okkupasjonsmakten.

I 1988 ble regaliene flyttet tilbake til Domkirken, hvor de i sommerhalvåret ble vist fram for publikum i vestfrontens ene hjørnetårn. Denne ordningen pågikk fram til 2002.

Jubileumsutstilling

I tillegg til den permanente utstillingen ble det torsdag åpnet det en jubileumsutstilling for kroningen av kong Haakon og dronning Maud i Trondheim i 1906. Denne utstillingen vil bare bli stående ut året.